Etikk

  • Jeg snakker bare med dyr når eieren tillater det
  • Hvis dyret kontakter meg og ber meg formidle noe til eieren, så tar jeg imot en kort beskjed. Jeg avviser ikke et dyr som ber om hjelp.
  • Selv om jeg ofte mottar helseopplysninger fra dyr, kan jeg på ingen måte foreta en “helsesjekk”.
  • Hvis dyret er sykt, kontakt dyrlege/dyrebehandler.
  • Jeg fraråder aldri noen å oppsøke veterinær.
  • Jeg samarbeider gjerne med veterinærer og andre kvalifiserte behandlere.
  • Jeg er ikke ansvarlig for tiltak og det som blir gjort på grunnlag av min tolkninger.
  • Om problematferd:
    I samtalen forklarer ofte dyrene hvorfor de er som de er, så eieren blir klar over årsakene til den problematiske atferden. Det hender at problemet løser seg av seg selv etter samtalen, andre ganger må eieren gjøre endringer og jobbe med dyret for at situasjonen skal endres. Når man vet hvorfor dyr oppfører seg som de gjør, kan man jobbe med årsaken til problemet, og ikke bare “reparere” på symptomene. Jeg kan også hjelpe til med å løse utfordringene fra et atferds-/ trenerperspektiv, hvis eieren bestiller time for dette.
  • Når jeg kommuniserer med dyr er det først og fremst dyrets interesser jeg ivaretar. Dette innebærer at dyreeieren kan få beskjeder fra dyret som kan være ubehagelige, men som er viktige for dyret.
  • Jeg har taushetsplikt, men jeg forbeholder meg retten til å fortelle om samtaler jeg har hatt med dyr, og de tilbakemeldingene jeg har fått fra eiere, behandlere og kursdeltakere og andre. Det kan være for eksempel under foredrag, kurs, intervjuer, på internett, i skriftlig materiale osv. Jeg anonymiserer alltid historiene, hvis ikke eieren på forhånd har gitt tillatelse til å bruke navn, bilde og lignende.
  • Mennesker som har en uærlig intensjon med en dyresamtale vil ødelegge/blokkere energiflyten. Menneskets energi kan altså hindre dyretolken i å gjøre en god jobb.
  • Jeg behandler andre slik jeg ønsker å bli behandlet selv, både som mennesker og som dyreeiere.
  • Jeg bruker aldri vold mot dyr.