MUSA SOM HJALP SIN DØENDE VENN.

Jeg skulle ut å ri da jeg så musen komme hinkende forbi, den så forvirret ut. Jeg ropte på katten , men hun bare dultet til den og gikk sin vei...Ja, ja tenkte jeg, den lever nok ikke så lenge. Da jeg kom inn i stallen igjen hadde det gått ca en halvtime. Jeg tenkte nå har katten jammen lagt en mus oppå den andre.....så jeg gikk fram og tittet, bøyde meg helt ned og så inn i blanke ,vakre brune museøyne. Den hadde ikke tenkt å forlate sin døende venn, selv om den sikkert var kjempe redd for meg!!! Jeg holdt øye med den på avstand. Den lå med hodet hvilende på den døende musa, og hadde frambena rundt som en omfavnelse. Mine øyne ble like blanke som den lille musens. Det var som vi var sammen om dette. Da den rygget bort, snudde seg og gikk sakte bort, forstod jeg at vennen var død <3

Det var noe av det vakreste jeg har vært med på. Men jeg må fortsette å akseptere at mine katter er der for å holde rent for "skadedyr" <3, forteller Hilde Mauseth.

Min erfaring er at dyr er renere og sterkere i sin kjærlighetskraft enn mange mennesker. Historien om musen viser så mange aspekt ved kjærligheten, blant annet omsorg, godhet og tilstedeværelse. Kjærlighetskraften tilhører sjelen og ikke kroppen. Det var en vakker opplevelse Hilde hadde, der hun møtte musene som de individene de er. Og øynene er sjelens speil, også hos mus.

Del gjerne.