KRÅKA ANGREP EKORNUNGEN

Vi bor rett i skogkanten, og for to dager siden var det ekorndrama her, fortalte en tidligere elev på Dyretolkskolen. Jeg satt på terrassen og hørte plutselig at det var en kråke som lagde bråk i et lite skogholt med grantrær. Jeg gikk bort for å se hva det var, og oppdaget at kråken hakket på en ekornunge. Jeg jagde vekk kråka, og ekornungen løp ned i hagen til meg. Jeg fikk tak i den, og mammainstinktet mitt slo til for fullt. Jeg tok ungen i armkroken og trøstet og healet. Ekornungen sovnet i armene mine. Kråka hadde hakket den i halen, og den blødde. Jeg renset såret og ringte dyrlegen for å få råd. Vi fant ut at den fortsatt trengte melk fra moren, men var stor nok til å utforske på egenhånd. Så den beste løsningen var da å sette den opp i et av trærne der jeg fant den. Den klatret glad opp i treet. Jeg jobbet med fjernhealing, og satte på et energiplaster som skulle stoppe blodet og rense såret. (Har stoppet blod før så jeg satser på at det gikk bra).

På kvelden titter jeg ut av vinduet og får se at ungen og mammaen sitte i treet sammen. Jeg gikk ut og kikket opp, og mammaen kikket ned på meg. Jeg fornemmet at hun takket meg for å ha reddet barnet hennes.

Jeg la ut mat på bakken under treet. Et par dager senere så jeg 3 ekorn sitte og spise, men jeg greide ikke å se om ungen var en av dem. Men det er ganske sannsynlig - har aldri sett mer enn 2 ekorn samtidig. Jeg har for øvrig kalt dem Snipp, Snuppa og Nøtteliten ;-)

Noen dager senere skrev hun til meg:  Så ungen i dag <3 I motsetning til foreldrene beveger den seg mye saktere og den er litt mindre. Er nok en tenåring! Så den først på bakken, så klatret den opp i et tre, på nederste gren, og ble sittende der. Jeg gikk bort og sto kanskje 5 m fra treet. Og der sto vi og så på hverandre. Følelsen var gjensidig gjenkjennelse, og det virket som den var trygg på meg. Vi så på hverandre en stund og så dro den på oppdagelsesferd :)

Del gjerne.