HVORFOR DYSSER VI NED AT BARNEVERNSTOPPEN OG BARNEPSYKIATEREN ER DØMT FOR Å SE PÅ BARNEPORNO?

Hva gjør vi når vi oppdager at barnevernets fagmann gjennom en periode på 20 ÅR har sett på overgrepsmateriale? Vi dømmer han for besittelse av 193.491 bilder og 12.045 videoer med over 4000 TIMER samlet spilletid. Fremstillingene viser blant annet grove seksuelle overgrep utført av voksne mot barn, seksuell omgang mellom barn, og barn som utfører seksuelle handlinger på seg selv, stod det i tiltalen. Og så gir vi han en straff på usle 22 måneder.

Å bruke ordet "barneporno" er også helt feil. Det handler ikke om pornografi. Det handler om kriminelle som har bilder og filmer som viser overgrep mot barn. Bilder som for de aller fleste av oss er frastøtende. Hvem vil vel se overgrepsmateriale der babyer og barn tvinges til seksuelle handlinger?

Som spesialist i barne- og ungdomspsykiatri og sakkyndig for barnevernet har har han  møtt de aller svakeste barna. Med stor autoritet og faglig tyngde fikk han trone helt i toppen av norsk barnevern. Han var medlem av Barnesakkyndig Kommisjon, der han var med på å kvalitetssikre (!)  sakkyndigrapporter bestilt av barneverntjenesten, fylkesnemnda, domstolene eller private parter knyttet til barnevernssaker. Litt av en maktposisjon for en mann som i over 20 år har sett på overgrepsmateriale!

Mannen har også kjøpt seg barn. Ved hjelp av en surrogatmor i India har han fått to barn. Selv om surrogati er ulovlig her til lands har han fått hentet hjem de to barna. Det er jo underlig, er det ikke?

Det er med forferdelse jeg leser at den barnepornodømte psykiateren ikke mister foreldreretten til de to små barna. Barna brukes til og med som forklaring på at han trenger lavere straff og anonymitet i norsk presse.

Og jeg tenker:  Mitt lille land - hva er det som har skjedd med deg? Hva slags menneskesyn er det som får lov til å råde i norske rettsaler og i norsk lovgivning? Hvordan kan vi ta sjansen på at mannen bare koser seg med å se barneporno, og at han ikke praktiserer med de barna han har tilgang til? Er det fordi det ikke er vi som er de små barna, som er prøveklutene i dette eksperimentet? Siden barna er surrogatbarn har de heller ingen tilstedeværende mor, det er faren som har eneomsorgen for dem. Vi vet at han har sett på overgrep av barn. Vi vet ikke om han praktiserer. Hvorfor tar vi sjansen på å "vente og se"?

Er det ikke innlysende at en person som søker opp og ser overgrep mot barn på nettet er såpass unormal at han ikke bør ha omsorg for små barn?

Takk til BBC som gjorde meg oppmerksom på saken. Og norske journalister som har latt være å belyse alvoret og omfanget av saken: Skam dere. At Norge har gitt en slik mann makt og innflytelse i toppen av norsk barnevern er en skandale som ikke bør dysses ned.

Norske politikere bør også spørres om hvorfor de ikke har laget et regelverk som beskytter barn mot foreldre som er dømt for å se på overgrep mot barn.

Se BBC-dokumentaren her: https://www.youtube.com/watch?v=3XrzUAQ4qpE    Info om  psykiateren kommer 13:15 i programmet. Jeg anbefaler hele programmet, det er litt av en en øyeåpner!

Del gjerne.