HESTEN – EN BESTEVENN ELLER EN KONKURRANSEMASKIN?

Åhhh for en nydelig samtale jeg hadde med den gamle hesten. Han nærmet seg 30 år. Han var halt, og fortalte meg hvordan han hele tiden flyttet vekten over til bakparten for å avlaste kroppen sin. Jeg forstod at han hadde vondt i frambeina sine. Men kroppen min er fullt "beboelig", sa han. Han viste meg hvordan han hadde lyst til å forminske ordet "halt" så det nesten ble uleselig,og heller erstatte det med ordet LIVSGLAD skrevet med store bokstaver og flere utropstegn!

Han var strålende fornøyd med stedet han bodde på. Tidligere hadde han hatt så lite plass ute at det kun egnet seg til å "vente der", da han. Her han bodde nå kunne han vandre ute. Og han nøt det! Der ville han fortsatt bo!

Han fortalte hvilken nær og god relasjon han hadde til eieren sin. Folk forstår ikke at du er så glad i meg at du ikke har lyst til å reise bort fra meg,sa han! Han lo når han fortalte at han var en hest med meninger og meningers mot. Det hadde gitt han en del ubehageligheter og trøbbel, men du lar meg uttrykke mine meninger, sa han.

Han fortalte hvor utrolig deilig det hadde vært for han å møte henne. Det har haglet sjellsord over meg i fortid, sa han. Jeg ble veid og funnet for lett, ikke god nok... Det var vondt for meg. Så jeg har opplevd det motsatte av det vi to har, sa han. Og så fortalte han hvor utrolig godt det var at han ble elsket akkurat som han var! Du elsker MEG uansett, også om jeg er både gammel og halt. Heldig var den gamle hesten som opplevde å bli elsket av mennesket sitt! Han er en av få hester i dette landet som får oppleve alderdommen. Han visste at han var det aller kjæreste eieren hadde i livet sitt <3

Etter samtalen tenkte jeg på alle hester som IKKE blir elsket for den de er. Hester som er som en konkurransemaskin å regne. Konkurranser med hest kan være givende for både hester og mennesker, men dessverre er sporten preget av en stygg  "bruk og kast-mentalitet". Mange hester selges videre eller slaktes fordi menneskene ikke synes de er gode nok. Hester får bli hos mennesket sitt så lenge de presterer som forventet. Den dagen de ikke er "gode nok", blir de byttet ut med en hest som er "bedre". Stakkars hester som opplever dette. Og stakkars mennesker som ikke knytter seg tettere til dyret sitt, enn at de er klar for å bytte ut dyret med et annet dyr så snart prestasjonene ikke er som forventet. Og stakkars barn som blir tvunget til å bytte ut sin beste venn, fordi trener og foreldre har funnet en "bedre" ponni eller hest som skal sikre fremtidig suksess på konkurransebanen.

En hest spurte meg for flere år siden: "Hvorfor er ikke menneskene i kontakt med følelsene sine"? Det var hans erfaring etter mange år som sportshest! Jeg har aldri glemt spørsmålet hans. Og han har nok rett: Vi hadde neppe greid å "bruke og kaste" hester dersom vi hadde vært i kontakt med våre egne følelser.

Del gjerne.