ER DYRETOLK EN ÅTTE TIL FIRE-JOBB?

Å arbeide som dyretolk er en spesiell jobb. I mange tilfeller opplever jeg at jeg er en "nøkkel" til at eierne forstår dyrene sine og kan gi dem så gode liv som mulig. Jeg må ha en stor grad av indre ro for å kunne fungere som en "ren kanal". Med det mener jeg at jeg kan ta imot beskjeder fra dyrene, uten å blande inn egne tanker og holdninger.

I en "vanlig jobb" kan man som oftest møte opp selv om man ikke er helt i form. I jobben som dyretolk blir det vanskelig. Kroppen og sanseapparatet er selve arbeidsredskapet mitt. Det er det jeg bruker til å ta imot informasjon fra dyrene. For å få til å kommunisere med dyr må jeg kunne "nullstille meg" og ikke kjenne på mitt eget. Egne plager og egne tanker kan altså stå i veien for de opplysningene dyrene sender til meg. Det begrenser hvor mange timer jeg kan arbeide med kunder, men det er en forutsetning for å levere kvalitet, så jeg må ta hensyn til det. Derfor har jeg flere sykedager enn  jeg ville hatt i en annen jobb. Hvis jeg har hodepine, smerter, er småforkjølet, eller i sorg, så må jeg utsette timene til jeg er frisk.

Jeg er takknemlig for å ha drømmejobben, selv om den er veldig annerledes enn mange andre jobber  At jeg har indre ro og minimalt med eget stress er en forutsetning for at dyrene skal nå meg med sine budskap. Det bergrenser seg naturlig hvor mange kunder jeg kan greie å hjelpe. Det er absolutt ikke en 8 til 16-jobb, til det er telepatisk kommunikasjon alt for krevende.

Mye av jobben min består altså av å meditere og å holde meg fysisk og psykisk i så god balanse som mulig. At jeg har en indre ro er en forutsetning for at de små signalene fra dyrene skal nå meg. Jeg bruker altså mye tid utenom de timene jeg har med kundene, for å kunne ta imot signalene fra dyrene på best mulig måte. 

Del hvis du vil. 

Mvh dyretolk Sissel - LIK facebooksiden min og få nye tanker om dyr