Å VÅGE Å TALE DYRENES SAK

Jeg har vært opptatt av dyrevelferd så lenge jeg kan huske. I tenårene skrev jeg leserinnlegg om dyrevelferd. Pelsdyrenes situasjon. Dyreforsøk. Friske hester som ble sendt rett fra utstillingsplassen til slakteriet fordi de ikke ble kåret. Jeg meldte meg inn i dyrevernorganisasjoner. Dyrs rettigheter engasjerte meg!

Årene gikk, og etter hvert fikk jeg en stemme i det offentlige rom. Jeg fikk muligheten til å tale dyrenes sak. Jeg er stolt over at alle som har gått kurs i dyrekommunikasjon hos meg, også har fått en innføring i situasjonen til norske kyllinger og høns. Hundrevis av familier har endret sine innkjøp på grunn av dette. Mange har valgt å kjøpe økologiske produkter. Det er ofte mye dyrevelferd i den merkeordningen.

Og så fikk jeg noen overraskelser. De første årene etter at jeg startet å kommunisere med dyr, fikk jeg nærmest sjokk over hvor mange av hundene jeg møtte som hadde nakkesmerter. Det var så mange hunder som hadde vondt, at jeg faktisk ble overrasket de få gangene jeg møtte en hund som ikke hadde smerter i nakken! På den tiden var halsbånd vanlig, og jeg så det som et viktig informasjonsarbeid å opplyser hundeeiere om fordelene ved å bruke sele i stedet for halsbånd. Jeg kontaktet flere dyrebehandlere som var helt enige: Halsbånd kunne gi nakkeskader, og eiere burde bruke sele. MEN: Dette ønsket  de ikke å si i det offentlige rom. De ville ikke fornærme kunder som ønsket å bruke halsbånd på sine hunder. Veterinærer, hundetrenere, kiropraktorer, osteopater, fysioterapeuter og andre behandlere.... de ville ikke risikere å miste kunder ved å informere om dyrevelferd. De visste at noen eiere kunne bli fornærmet eller var uenige i at sele var best, og det var viktig å ikke miste kunder.... Det endte med at veterinær/osteopat Are Thoresen og jeg frontet saken. Etter hvert ble vi flere, men jeg har aldri glemt hvor overrasket jeg var når dyrebehandlere ikke ville si sin oppriktige mening og fronte dyrevelferd. At de beholdt hundeeiere som kunder var viktigere enn å forebygge at flere hunder fikk nakkeskader...

Og jeg står akkurat i samme situasjon. Vi er så uendelig mange som er glade i dyr i dette landet. Jeg kan ikke tilfredsstille alle. Jeg må tråkke noen på tærne, når jeg informer om hva jeg mener er god dyrevelferd. I mange år tenkte jeg at organisasjonene jeg er medlem i "gjorde jobben" med å informere og påvirke. Dessverre opplever jeg at de i mange saker ikke når ut med informasjon. Jeg har derfor valgt å være dyrenes talerør i det offentlige rom i enda større grad enn før.

Og ja, jeg kommer til å tråkke noen på tærne. Noen kommer til å føle at jeg kritiserer dem. Vit at jeg ikke ønsker å være noen dommer eller noen kritiker. Jeg ønsker å bevisstgjøre og inspirere til endringer. Enkelte ganger er det fint å få se noe utenfra, se noe man tar for gitt gjennom andres øyne. Kanskje kan jeg få noen til å se nytt på en situasjon de frem til da har tatt for gitt? Det er mye elendig dyrevelferd som er fullt lovlig i dette landet. Et eksempel er landbruket. Myndighetene har systematisk tvunget bønder til å drive "effektivt". For mange dyrearter mener jeg at det er dårlig dyrevelferd. Vi har avlet frem dyr som vokser enormt fort. Målrettet avl har skapt noen kolosser av noen dyr, fordi vi ønsker mest mulig kjøtt per individ. Vi har også avlet frem dyr som får alt for mange avkom, fordi vi vil ha mest mulig kjøtt i "produksjonen" vår. Dyrene betaler prisen for dette. Det e så mye vi bare gjør i dag, fordi vi har vokst opp med det, og aldri tenkt over hvorfor vi har dyr på denne måten. Vi lar dyr leve innesperret hele livet. De har det trangt. De får aldri komme ut. De får aldri løpe. De får aldri kjenne sol og vind. Pelsdyr står på netting. Hvem hadde hatt hjerte til å plassere en hund eller en katt på nettingbunn? Melkekua blir fratatt kalven sin rett etter fødselen...Det er så mye vi "bare gjør". Med viten og vilje avler vi frem dyr med helseplager. Det er på høy tid å tenke over om vi kan gjøre det bedre.

Jeg delte kua sin opplevelse av å bli fratatt kalvens sin rett etter fødselen på bloggen min. En bonde kontaktet meg, og sa at innlegget hadde gjort så sterkt inntrykk at han hadde endret rutinene på gården sin. Nå fikk melkekyrne hans lov til å være mor for kalven sin. Flere har gått bort fra hurtigvoksende dyrearter i landbruket, og gått over til "urraser" etter samtaler med meg.  Raser som vokser i et mer normalt tempo og som får et passende antall avkom. Mange har latt dyrene være mer ute enn før. Mennesker som skulle kjøpe hund eller katt har gått bort fra enkelte raser, fordi jeg har understreket viktigheten av dyrevelferd og kroppsbygning.

Alle mennesker vil bli likt. Det vil jeg også. Hvis jeg skal tie om dyrs lidelser for å være populær, ... ja da er prisen for høy. Det er dyrene som betaler prisen fordi mennesker ikke tør være ærlige. Jeg kommer til å si min ærlig mening her på bloggen. Og jeg håper du deler innleggene mine slik at vi sammen når ut med et viktig budskap.

Følg gjerne min facebookside og del gjerne.