Det herlige bildet av «sirkuskua» Rype og eieren Atle Meås er tatt av Halvard Blegen. Rype var av ren svensk fjällko-herkomst. Hennes mormor og morfar ble importert til Norge som kalver i 1995 og hennes far, 9040 Ricko ble importert i form av sæddoser på 1980-tallet. Rasen Sidet trønderfe og nordlandsfe  (STN) og den svenske fjällkon er i bunn og grunn samme rase, de har med samme opphav. Avlssamarbeidet over grensen har pågått siden før unionsoppløsningen. Derfor har begge rasene i dag en bred og god avlsbase, med mye variasjon og mindre fare for innavl. I dag er dessverre handel med levende dyr over grensen omtrent umulig på grunn av EU/EØS-regler, så det som skjer av utveksling av avlsmateriale i dag er i form av sæddoser.

Avlslaget for rasen sidet trønderfe og nordlandsfe forteller at rasen er en av de seks tradisjonelle landferasene vi har i Norge. De stammer fra det gamle, opprinnelige feet i Trøndelag og Nord-Norge. Det var flere lokale varianter som bla. Rørosfe, Trysilfe, Snåsafe, Nordlandsfe og Finnmarksfe som ble samlet til rasen «SidetTrønderfe og Nordlandsfe.»  Det er et fjellfe av tilsvarende type som det gamle feet i nordlige deler av Sverige og Finland. Navnet sidet viser til at sidene har en annen farge enn resten av kroppen.

Rasen er godt tilpasset norske forhold. Rasen er småvokst, fruktbar, helsesterk og nøysom. STN er først og fremst et melkefe, men brukes også som ammeku. Den er finlemmet og flink til å ta seg fram i all slags terreng. Tråkkskadene ved beiting på eng blir også mindre enn etter tyngre raser. STN har som andre landraser et variert beitemønster, med stort opptak av lauv og urter, slik at dyra utnytter utmarksbeitet godt. Gjennomsnittlig levende vekt for voksne kyr ligger på vel 400 kilo. Mankehøgden er ca 120 cm. Rasen er naturlig kollet (den har altså ikke horn).

Kyrne er holdbare, og har ofte god ytelse opp i høy alder. Rasen har et godt lynne, og dyra er rolige og snille både på fjøset og på beite. «Lettstelt, selskapelig, leken, folkekjær og forstandig» er uttrykk som ofte blir brukt av bønder som har erfaring med rasen.

Slik så altså den norske kua ut før det ble vanlig å gi kraftfor. Kua var nøysom og greide seg med lite mat. Slik så kyrne ut før menneskene avlet frem store moderne kuraser for å få mest mulig kjøtt og mest mulig melk fra hvert dyr. En trist utvikling i landbruket.

Det er så viktig å ta vare på de gamle opprinnelige kurasene våre, raser som ligner på de kyrne vikingene hadde som husdyr. Dette er raser som er nøysomme i kosten og har en sunn kropp. Raser som har fått lov til å være som de er, og som ikke er ødelagt av moderne grådig avl. En stor takk til alle bønder og deres forfedre som har tatt vare på de gamle ferasene våre. De har reddet rasen fra utryddelse. Flere av de historiske rasene våre er kritisk truet eller truet av utryddelse den dag i dag, så det er et stort behov for bønder som vil satse på disse rasene.

En stor takk til dere som har latt meg bruke bildene av de vakre dyrene nedenfor.
DEL GJERNE. 

     

 

 

 

VIL DU VITE MER?

Å bruke evnene mine gir meg så mange fine opplevelser. Jeg deler gode hjertevarme historier om mennesker, dyr og det som er «mellom himmel og jord». Ikke gå glipp av det som skjer!  Jeg deler på mail. 

Takk for at du meldte deg på!