Jeg snakket med jakthunden. Jeg forstod at han elsket familien sin og livet han levde nå. Eieren ville at jeg skulle be han slutte å stikke av. Småfornærmet svarte han at han da slett ikke stakk av, han tok seg bare noen turer av og til! I terrenget tok han store sløyfer før han sjekket innom menneskene sine. Når han dro på oppdagelsesferd hjemmefra, var han bare på tur, sa han. Han ønsket ikke å rømme bort fra familien sin, kun å oppleve noe fint, og så dra hjem igjen. Jeg smålo for meg selv av forklaringen hans.

Hunden hadde også vært på jakttrening i fortid. Han fortalte at det hadde vært en todelt opplevelse. Mye var «bra», menneskene visste hva de holdt på med, det var rutiner og forutsigbarhet. Men sa hunden. Det var strengt. Så strengt at det var hjerteløst det de gjorde med oss hunder. Jeg fikk kjenne følelsene hans da han fortalte dette, og tårene presset på i øyekroken. Eieren sa at de mistenkte at hunden hadde blitt trent med strømhalsbånd.

Det slutter aldri å forundre meg hvor mye lidelse enkelte mennesker er villige til å påføre dyr. De mishandler dyrene og sier at de «trener» dem!

Del gjerne.

VIL DU VITE MER?

Å bruke evnene mine gir meg så mange fine opplevelser. Jeg deler gode hjertevarme historier om mennesker, dyr og det som er «mellom himmel og jord». Ikke gå glipp av det som skjer!  Jeg deler på mail. 

Takk for at du meldte deg på!