Min beste venn Bonnie døde19. oktober 2013. Vi fikk 10 1/2 år sammen, og jeg er takknemlig for hver eneste dag.

Bonnie lærte meg mye. Hun har enormt med kjærlighet å gi. Jeg kunne ikke drømt om en bedre makker når vi reiste rundt og underviste folk i å kommunisere med dyr. På hver vår måte var vi lærer på kursene. Jeg stod for kursopplegget, og hun var den hjertevarme kursvertinnen som fikk alle til å føle seg trygge. Mange smånervøse kursdeltakere ankom kurslokalet på morgenen, men de fant seg fort til rette så snart Bonnie på sin rolige og gode måte hadde ønsket dem hjertelig velkommen!

Hun har lært mange hundre mennesker at det er mulig å kommunisere med dyr. Deltakerne fikk oppleve telepatisk kommuniasjon med henne. Tålmodig kunne hun gjenta informasjonen igjen og igjen for at deltakerne skulle få med seg det hun hadde på hjertet. Hun fikk deltakerne til å føle seg trygge. Bonnie formidlet litt av hvert om sin hverdag og om sine synspunkter. Vi var mange som fikk a-ha-opplevelser, og hun rørte oss til tårer flere ganger.

Bonnie elsket andre hunder. Hun hadde et hjerte av gull, og fremsto som tryggheten selv. Jeg brukte henne også som terapihund for hunder som hadde mistet tillitten til andre hunder. Jeg husker en av dem, en schafer hanhund. Ingen hundeeiere ville la hundene sine møte han, for han var så uhøflig, bråkjekk og truende som en hund kan bli. Folk trodde at han var aggressiv, for det så virkelig sånn ut!

Bonnie stod helt stille da han kom stormende mot henne. Pluselig snudde hun seg, gav fra seg et skikkelig bjeff, og hanhunden tok hintet. Han stod urørlig og ante ikke hva han skulle ta seg til. Enda en gang stormet han mot henne, og igjen satte hun han på plass på sin ikke-voldelige måte. Sekunder etter gikk de og snuste og utforsket området sammen. De hadde en nydelig samhandling. Eierne til schaferhunden stod med tårer i øynene. For første gang så de at schaferen oppførte seg høflig og normalt sammen med en annen hund. Hunden hadde ikke fått være løs sammen med andre hunder på nesten to år fordi han ble oppfattet som farlig! Bonnie hadde en beroligende effekt på både hunder og mennesker. Bedre terapeut for to- og firbente finnes ikke.

Det var Bonnie som fikk åpnet mine øyne for at det er mulig å kommunisere med dyr. Hennes overbevisende og avslørende samtale med en dyretolk gjorde at skespisen min måtte vike: Hennes tydelige kommunikasjon etterlot ingen som helst tvil om at dyr kan kommunisere.

Bonnie hadde sterk grad hofteleddsdysplasi. Dessverre valgte vi å hofteoperere henne, og komplikasjonene medførte enorme smerter slik at hun bokstavelig talt svevde mellom liv og død. Det var virkelig en kamp for at hun skulle få beholde livet. Heldigvis fant vi en løsning, men hun hadde mye vondt i årene som fulgte.

Hennes store sorg i livet var at hun ikke kunne bli mamma. Vi ønsket ikke at hun skulle få egne valper på grunn av hofteproblemene. I stedet fikk hun oppleve å være stemor. Den første som fikk komme innunder hennes beskyttende vinger var  katten Baltus. Han var sammen med henne så ofte han kunne. Senere fikk hun kleinspitzvalpen Shana. Og for en tålmodig og snill mamma hun var! Å observere en stabil voksen hund som Bonnie sammen med en valp gjør at jeg gremmes over hvor mye vi mennesker «styrer» og korrigerer våre valper/unghunder. Bonnie har fungert som en «mor» for alle dyrene våre. Hun fikk også følge sønnene våre fra fødsel til de var 7 og 9 år gamle.

 

Hun har alltid vært med oss der vi har vært. Bonnie var en fantastisk hund for hele vår familie. Hun ble elsket av både alle menneskene i storfamilien, vi som fylte rollene som foreldre, søsken, besteforeldre, tanter, onkler og søskenbarn! Det har vært mange tårer i familien etter hennes bortgang.

Jeg vil aldri glemme Bonnie. En hund som var så lydig at hun kunne være løs hvor som helst. Som ikke en eneste gang kom i konflikt med andre, verken hunder, mennesker eller andre dyr. En harmonisk og fredelig hund.

For meg og familien har hun alltid vært hunden med stor H. Vi elsker henne! Vi lyser fred over hennes minne. Og vi er takknemlige for at vi fortsatt har kontakt med henne. Selv om kroppen er død, så lever sjelen hennes videre. Bonnie sin livsoppgave er stor og viktig: Hun har lært mennesker om hvor mye dyrene vet og forstår.

Dette innlegget ble første gang publisert i oktober 2013.

Del hvis du vil.

VIL DU VITE MER?

Å bruke evnene mine gir meg så mange fine opplevelser. Jeg deler gode hjertevarme historier om mennesker, dyr og det som er «mellom himmel og jord». Ikke gå glipp av det som skjer!  Jeg deler på mail. 

Takk for at du meldte deg på!