Jeg har vært i begravelsen til et nydelig menneske på min egen alder. En vakker seremoni med en prest som hadde fulgt familien gjennom mange år. Han og musikerne skapte en hel egen stemning. 

Og så sitter jeg her og tenker på hvor usikkert livet er. Vi vet at vi har dagen i dag, men vi vet i grunnen svært lite om hva som venter rundt neste sving. Kanskje noe av læringen er å huske å leve hver eneste dag. Å ta seg tid til de som virkelig betyr noe i ens liv. Å ha det mindre travelt. Å leve slik at man har mindre «å ta igjen» dersom man selv eller noen man er glad i plutselig lever på lånt tid…

Det er så lett å ta sine nærmeste for gitt. De er der bare, liksom. Og dagene, ukene, månedene og årene ruller avgårde mens vi er opptatt med så mye annet. Prioriterer vi det som egentlig føles RIKTIG? Bruker vi tiden slik vi innerst inne ønsker? Eller er vi fanget i hverdagens kjas og mas og gjøremål som vi føler at «må gjøres»? Skal bare, skal bare… tenker vi. Må vi egentlig bruke tiden slik vi gjør eller kan vi velge annerledes?

Dagen da «sola går ned» og det er FOR SENT kommer til oss alle. Inntil den dagen kommer ønsker jeg å ha brukt mest mulig av min tid sammen med gode venner, elevene mine, dyrene og familien min.

Jeg ønsker deg og dine en god dag. Bruk tiden på de som betyr noe for deg

Del gjerne.

VIL DU VITE MER?

Å bruke evnene mine gir meg så mange fine opplevelser. Jeg deler gode hjertevarme historier om mennesker, dyr og det som er «mellom himmel og jord». Ikke gå glipp av det som skjer!  Jeg deler på mail. 

Takk for at du meldte deg på!