Kan man utdanne seg til å bli sjaman? Det er ikke slik at alle som går kurs i sjamanisme blir en sjaman selv. Opplæring er nødvendig og fint å få, men sjaman er noe man dypest sett enten er eller ikke er. Likevel tenker jeg at ALLE mennesker vil ha godt av å lære om sjamanisme. Det ligger så mye næring til det moderne mennesket i den gamle visdommen!
 
Det er to sterke tegn på at du er en sjaman. Det ene er at du selv er eller blir klar over at du bærer og mottar denne visdommen. Det andre tegnet er at andre gjenkjenner deg som sjaman. Disse bekreftelsene kan komme på så mange måter, jeg har fått så mange sterke bekreftelser i menneskemøter i inn- og utland.
 
Nå vil jeg fortelle om en episode der mennesker ikke ville anerkjenne den siden av meg, men bekreftelsen kom likevel som tegn. For mange år siden var jeg invitert til en samling innen sjamanisme. Det var helt tydelig fra arrangørens side at jeg ble invitert dit for å holde foredrag om dyrekommunikasjon, og at jeg ikke var invitert som sjaman. Det var ikke noe problem for meg, jeg vet hva jeg selv ER. Hva andre synes, bryr jeg meg ikke om. 
 
Men det ble jo nesten komisk da jeg skulle få utdelt skiltet jeg skulle ha på brystet. Denne lappen skulle vise publikum hva min status var: Jeg var foredragsholder, og underforstått altså ikke sjaman.
 
I bollen lå det mange lapper merket med de ulike funksjonene folk skulle inneha disse dagene. Uansett hvor mye vi lette så kunne vi ikke finne lappen merket med min funksjon: En som skulle ha foredrag.
 
Bollen ble endevendt i søken etter den «riktige» merkelappen for meg. Men nei, den var ikke å finne. Høyst motvillig og med klar beskjed om at det ikke var riktig, fikk jeg derfor tildelt en lapp det stod sjaman på.
 
Ikke lenge etterpå møtte jeg en av de som hadde lett febrilsk etter riktig lapp til meg. Det er så rart sa hun, men rett etter at du gikk fant vi flere lapper i bollen med riktig tekst på. De hadde ligget i bollen hele tiden, men vi fant dem ikke. Du så jo selv hvor godt vi lette! Jeg forstår ikke hvordan det var mulig.
 
Jeg tenkte med meg selv at det forstår jeg.
 
Vi mennesker kan velge å anerkjenne eller ikke anerkjenne hverandre for den vi dypest sett ER. Jeg har ikke noe problem med det, hadde jeg higet etter anerkjennelse hadde jeg jobbet annerledes enn jeg gjør.
 
Men mine gode og usynlige hjelpere sa tydelig fra. De lot oss ikke finne det noen hadde bestemt at skulle være «riktig lapp» og «riktig benevnelse» for meg, ganske enkelt fordi det ikke var riktig. Vi lette etter feil lapp.
 

Det hender jeg humrer litt over den opplevelsen den dag i dag. Merkelappen min med ordet Sjaman brukte jeg knapt. Jeg hadde ikke noe behov for at publikum som møtte meg for første gang skulle lese seg til noe så dypt. Sjaman en tittel jeg vet at jeg innehar. Den kjennes som min identitet, noe jeg dypest sett er.

Det å kalle seg sjaman og det å være en sjaman trenger ikke være det samme.

Del gjerne.

VIL DU VITE MER?

Å bruke evnene mine gir meg så mange fine opplevelser. Jeg deler gode hjertevarme historier om mennesker, dyr og det som er «mellom himmel og jord». Ikke gå glipp av det som skjer!  Jeg deler på mail. 

Takk for at du meldte deg på!