Kjære deg som ble meldt til Mattilsynet for dyreplageri. Dette var leit, anonyme bakvaskelser er aldri lette å takle. Jeg vil gjerne dele noen tanker med deg, for jeg har kommunisert med hestene dine flere ganger.
I dag er det vanlig å ha hester fordi vi vil «bruke dem». I det øyeblikket hesten har en skade de fint kan leve med, men som gjør at de ikke lenger kan trenes, er det vanlig å slakte hesten. De fleste ønsker rett og slett ikke å ha en hest som de «bare har arbeid og utgifter med», når de ikke lenger kan trene eller ri hesten. Derfor sendes mange unge hester med skader som på ingen måte går ut over dyrevelferden til slakteriet. Det er en bruk-og kastmentalitet som ikke er til å begripe.
 
Nettopp derfor er ikke folk vant til å se gamle hester. Folk flest tror at en hest på 15 år er kjempegammel… De fleste er slaktet lenge før de er 10 år.
 
Du har hatt hester i 20- og til og med i 30-årene. En alderdom er ikke alltid vakker å se utenfra, det vet alle som har vært på et hvilket som helst norsk alders- eller sykehjem. De gamle er blitt tynne, de halter og de kan være syke. De kan likevel ha god livskvalitet. Slik er det også med dyr.
 
Det vanskeligste for mange dyreeiere er å ta valget om å avslutte dyrets liv. Det er vanskelig, og det skal være nettopp det. Men det å la dyret slippe kan også være en vakker kjærlighetsgave.
 
Det er en himmelvid forskjell på å avlive et dyr fordi vi ikke «gidder å ha det lenger», og å avlive et dyr i kjærlighet fordi dyret har så store plager at det å få slippe er den største kjærlighetsgaven det er mulig å gi i den vanskelige situasjonen.
 
Folk er ikke vant til å se gamle hester. Gamle hester forfaller fysisk, akkurat som eldre mennesker gjør. Mange vil derfor tenke at den gamle hesten har det fælt, uten at det er tilfelle.
 
Mange tror også at lykken for en hest er å stå inne i en varm stall med flere dekken/tepper på seg det meste av døgnet. Der står den rett opp og ned i en boks eller et bur, uten mulighet til å kunne bevege seg. Mange hester kan knapt bevege seg ute heller, også der står de rett opp og ned og alene i en bitteliten inngjerding. At hesten kjeder seg og har elendig sirkulasjon pga manglende bevegelse tenker de ikke på. At hestene savner å kunne bevege seg i flokk ofrer de ikke en tanke. Eierne ser for seg hvordan de selv hadde likt å sitte med et teppe over seg foran peisen på hytta, eller hvordan de selv liker å ha en varm dyne rundt seg når de skal legge seg. Og så tror de at hesten føler det på samme måte. At den også vil være passive inne i varmen med teppet og dyna på.
 
Du vet at du gir hestene dine et godt liv, og at du følger opp med dyrlege og alt de trenger. Jeg tenker at du ikke trenger å være så lei deg for at du ble meldt til Mattilsynet. Tenk heller at mange mennesker ikke er vant til et naturlig hestehold. De har sikkert aldri sett gamle hester før. Og sammenligner man en gammel hest på slutten av sin levetid med en ung hest, ja da er kontrasten enorm.
 
Personen er helt sikkert glad i dyr, og meldte fra i beste mening. Det hadde bare vært så mye lettere om personen tok kontakt med deg direkte. Dette skjedde også helt på tampen av hestenes liv, og på den tiden de sikkert så som dårligst ut. Du mistet dine kjære hester med bare tre dagers mellomrom. Du hadde allerede avlivet den ene hesten, og du var klar over at det kun var snakk om dager før du måtte avlive den andre vennen din. Og midt oppi denne sorgen fikk du brev fra Mattilsynet om at noen hadde meldt deg anonymt. Jeg forstår at det var tungt! 
 
Ikke ta det personlig. Dette handler nok ikke bare om deg og dine hester, det handler om så mye mer enn det. Det handler om hvordan vi mennesker har fjernet oss fra naturen. Det er allment akseptert at vi slakter hestene våre når vi ikke lenger har gleden av å kunne ri eller trene dem. Mange hester blir slaktet fordi de fungerer dårlig i trening eller konkurranser, eller fordi de har betennelse i en sene eller et ledd. Hvor mange mennesker ønsker å dø på grunn av noe slikt? Hvorfor blir ikke de hesteeierne meldt til Mattilsynet? 
 
Folk er ikke lenger vant til å oppleve et «naturlig hestehold» og at hester får lov til å bli gamle. Du er en læremester for mange mennesker i så måte. Du viser i praksis at dyr har egenverd, og at du er villig til å ha alt arbeidet og alle utgiftene med hestene også etter at du ikke kan trene med dem. Du slakter ikke dine beste venner før de er mette av dage. Blant norske hesteeiere er du en av få, du er en pioner og du er en inspirasjon. Jeg håper mange hesteeiere lærer av deg og lar hestene oppleve alderdommen, så fremt de ikke har plager som gjør det nødvendig å avlive av dyrevernmessige hensyn.
 
Med tillatelse fra eier deler jeg denne teksten og de vakre bildene nedenfor. Hvilken hest ville vel ikke likt å få leve som dette?

Del gjerne. Dette er viktige tanker å dele for alle som er glad i hester.

VIL DU VITE MER?

Å bruke evnene mine gir meg så mange fine opplevelser. Jeg deler gode hjertevarme historier om mennesker, dyr og det som er «mellom himmel og jord». Ikke gå glipp av det som skjer!  Jeg deler på mail. 

Takk for at du meldte deg på!