Husker du føllet Oskar? Moren hans døde rett etter fødselen, og at han trengte en ny mor skapte et fantastisk engasjement! I Svergie hadde en hest fått et dødfødt føll. Oskar fikk reise til Sverige, og der lever han lykkelig sammen med sin fostermor. Den lykkelige historien kom også i mange aviser. Det er ingen tvil om at vi er mange som ser viktigheten av at dyrebarn får melk og omsorg fra sin mor.

Og likevel sitter jeg her, tankefull og trist. Jeg tenker på alle de snille menneskene som gjorde mye for å hjelpe føllet. Mon tro om disse dyrekjære menneskene  har tenkt over hvordan melk, smør og andre meieriprodukter produseres. I Norge er det rutine å ta kalven fra mor rett etter fødselen. Den nyfødte kalven holdes innesperret i en egen kalvebinge, og får aldri ha kontakt med sin mor. Dette utsetter vi kua og kalven for fordi vil vil ha all kumelken selv. Den stakkars kalven får pulvermelk. Det er utenfor min fatteevne at det er lovlig å behandle dyr på denne måten.

Det er ingen forskjell på morsfølelsen for en ku eller en hest. Kalven og føllet har like stort behov for sin mor. Hva er det med oss mennesker når vi for den ene dyrearten reiser til nabolandet for å finne en mor, mens vi for den andre dyrearten ikke løfter en finger? Og attpåtil kjøper vi gladelig produktene som produseres på en så uetisk måte!

Føler du selv at dette er galt? Da har jeg en oppfordring til deg: Bruker du melk og andre meieriprodukter, så kjøp kun økologisk. Der får ku og kalv være sammen i minimum 3 dager, ofte lenger. Boikott all melk, smør, ost, rømme osv som ikke er økologisk. Bevisste forbrukere må til for å snu dette dyreplageriet. Alternativt finner du også veganske alternativer for meieriprodukter.

Minimum 3 dager er selvsagt ikke godt nok, men det er en start. Bønder som tilrettelegger for dette, vil ofte kunne la ku og kalv gå sammen enda lenger. I Norge har vi økologiske bønder som lar ku og kalv få både 2 og 3 måneder sammen.

Så husk: Kjøp kun økologiske meieriprodukter fra nå av. For kua og for kalven sin skyld.

Er det mulig å være en dyrevenn for noen dyrearter, mens vi gir blaffen i andre dyrearter? Kan man kalle seg en dyrevenn da?

Jeg får vondt i hjertet når jeg tenker på alle melkekyrne og kalvene som aldri får lov til å bli kjent med hverandre, fordi vi mennesker vil ha all kumelken selv. Tenk på det neste gang du ser kyr på beite om sommeren. Hvor er kalvene deres?

På bildet ser du såkalte «kalvehytter» som selges til norske bønder. (Faksimile fra Husdyrsystemer.no sine produkter) Kalvene står i slike bokser eller i egne kalvebinger i fjøset. Legg også merke til hvor liten plass kalvene har. Husk bildet hver gang du ser meieriprodukter som melk, smør, rømme osv i butikken. Er dette en behandling av dyr som du vil støtte ved å kjøpe produktene? Hvis ikke håper jeg at du alltid velger økologisk eller vegansk heretter.

Del gjerne.

 

VIL DU VITE MER?

Å bruke evnene mine gir meg så mange fine opplevelser. Jeg deler gode hjertevarme historier om mennesker, dyr og det som er «mellom himmel og jord». Ikke gå glipp av det som skjer!  Jeg deler på mail. 

Takk for at du meldte deg på!