Varsel om mobbesaken på Ler / Melhus.

Nå vil jeg fortelle deg om et medmenneske som har det vondt. Vi er opptatt av at barn ikke skal mobbe, men voksne kan være enda værre! De kaster «stein etter stein» på Merete og etter henne. De samarbeider om å «ta» henne, og ingen tar ansvar for den totale belastningen hun utsettes for. Jeg har snakket mye med Merete og jeg har lest flere dokumenter. Jeg tar forbehold om at det kan forekomme feil i det jeg skriver eller at det er forhold jeg ikke kjenner til. Jeg nummerer de feilene jeg mener å ha funnet, og varsler om dette når jeg forteller historien om Merete. Rette instanser bør undersøke og vurdere det jeg varsler om. Hun arvet en stor gård på Ler i Trøndelag. Hun er alenemor, sivilingeniør og veterinær. Å drive gård var nytt for henne, men hun var full av glede og entusiasme da hun tok over. I stedet for tradisjonelt «industrilandbruk» har hun valgt å drive økologisk, ha flere dyrearter og å ha dyrene ute så mye som mulig. Hos Merete er dyrevelferden i fokus, og dyrene får være mye ute hele året. Vel, gleden skulle ikke vare lenge….

Støtt spleisen hennes her: https://www.spleis.no/project/85532

  1. Noen slipper løs dyrene
    Merete bruker utmarka til beite. I mer enn 10 år har det har vært mange konflikter rundt dette. «Noen» åpner systematisk en eller flere av de 15 grindene som holder dyrene i utmarka. Når dyrene går i hager og på innmark, ringer folk og klager til Politiet og Mattilsynet. Man kan jo lure på hvorfor de klager på bonden, og ikke på de som med vilje slapp ut dyrene…
  2. Noen ringer til politiet og Mattilsynet og klager på Merete når andre har sluppet dyrene hennes løs
    Igjen og igjen får Merete sinte telefoner om at dyrene hennes har kommet ut fra utmarka. Hun må legge alt hun driver med til siden, og bruke flere timer på å samle dyrene og drive dem tilbake til utmarka. Dag og natt, uke etter uke, år etter år har noen sluppet ut dyrene.
  3. Noen har sabotert grindene
    Ikke bare har «noen» sluppet ut dyrene hennes, de har gjort hærverk på grindene samtidig! Og der står hun da, alenemoren med mange arbeidsoppgaver hjemme på gården, og reparerer grindene igjen og igjen og igjen. Eller så er de tunge grindene blitt hektet av og flyttet. En gang fant hun grinda låst i åpen stilling! Merete har også satt opp sine egne grinder. Også de ble fjernet og knust. Når Merete spør hvem som har sabotert grindene, er det ingen i lokalsamfunnet som vet noen ting…. Folk dekker over for hverandre. Det er vel slik mobbere opererer?
  4. Folk har hindret henne i å drive dyrene tilbake til utmarksbeitet og de skremmer og presser dyrene feil vei
    Hun forteller også at hun med gråten i halsen har opplevd at folk hindrer henne i å gå forbi dem med kuflokken sin. Merete forteller at sambygdinger har stått i veien og med vilje skremmer og jager dyrene feil vei! De har også sperret veien med biler og hestehenger. Hun forteller til og med at de har brukt kjøretøy til å presse dyrene ut av veien! Hun mener også at folk har forklart seg usant om situasjoner som har oppstått. Stakkars dyr og stakkars Merete!
  5. Folk krever at hun må lede dyrene to timer bort fra grindene.
    Merete har også fått klar beskjed om at det ikke er nok å lukke grinda bak dyrene, men at hun må drive de helt tilbake til utgangspunktet, noe som tar henne to timer ekstra.
  6. Gjerdeplikt rundt utmark er tinglyste plikter. Likevel er det Merete som får skylden når andre slipper dyrene hennes løs. Det er en konflikt som både kommunen, mattilsyn og politiet skulle vært med på å løse! Hvorfor valgte de ikke megling?
  7. Overvåkingskameraer avslører at mange samarbeider og vet om grindsabotasjen
    Problemet var så omfattende at Merete fikk satt overvåkingskameraer i samråd med Datatilsynet. Bildene og videoene avslørte at mange er delaktige i grindsabotasjen. En er til og med filmet mens han stjeler et av kameraene! Filmene gjorde at hun fikk sett det hun mener er en aksjon mot henne. Først slippes dyrene løs, og så ringes det inn klager til politiet og Mattilsynet. Hun føler seg mobbet!
    I lokalvisens kommentarfelt skrev en: «Jeg forstår det slik at disse kyra har det godt hos Merete og de ville fått det enda bedre om hun ikke hadde blitt forfulgt med sabotering av driften hennes, samt trakasering og provokasjoner. Det går an gi mennesker fred.»
  8. Kommunenes saksbehandler er inhabil?
    Utrolig nok forteller Merete at en av saksbehandlerne sine ved kommunens landbrukskontor skal være tilstede mens grinda ble knust til pinneved. Attpåtil er denne saksbehandleren i så nær familie som det er mulig å komme til noen av de som har vært mest aktive i grindkonflikten. Merete forteller at saksbehandlerens vedtak har vært ekstremt ødeleggende for henne. Merete mener at saksbehandleren er inhabil.
  9. Kommunen har en egeninteresse i å bli kvitt dyrene på gården.
    Kommunenes saksbehandlere sier ikke noe om at kommunen selv vil  ha en fordel av at Merete nektes å ha dyr. Gården hennes, Fogdegården Borten er attraktiv. Kommunen har stadig hatt utbyggingsplaner på gårdens dyrkede areal, blant annet ønsker de boliger, veier, barnehage, fotballbane med mer. Det er ingen tvil om at kommunens utbyggingsplaner blir lettere å trumfe igjennom når det ikke er dyr på gården. NRK skrev tidligere at deler av gården hennes kan gå tapt fordi kommunene vil bruke hennes gård til boligbygging.
  10. Er fylkesmannens representant inhabil og hvorfor eksisterer det ikke møtereferat??
    Høsten 2015 hadde kommunene og Fylkesmannen møte angående å trekke produksjonstilskuddet til Merete. Fylkesmannens representant i dette møtet er samboer med en person som er i svært nær familie med involverte i beitekonflikten. Er personen da inhabil? Merete sier hun har fått beskjed om at det ikke eksisterer noen agenda for møtet og heller ikke noe møtereferat. Møte mellom kommunen og fylkesmannen angående Merete, ingen agenda, ingen referat, hvordan er det mulig?
  11. «Hemmelig møte» der til og med kommunelegen ble invitert
    I 2018 tok kommunen og landbrukssjefen initiativ til et hemmeligholdt møte. Innkallingen ble sendt bare 1,5 time etter Meretes fredelige demonstrasjon mot kommunenes aktive negative rolle i beitekonflikten! Merete var ikke invitert og fikk verken forklare seg eller forsvare seg. Kommunelegen var invitert, men møtte ikke. Kommunelegen hadde jo ikke noe der å gjøre! Merete forstår ikke hvorfor legen ble invitert, ville de sykeliggjøre henne? Merete fikk tilfeldigvis vite om møtet i ettertid da hun ba om innsyn i kommunikasjonen mellom kommunen og Mattilsynet. Men lokalavisen ble informert på forhånd! Er det mulig???
  12. Er ordføreren og landbrukssjefen inhabile og er det greit at de liker/kommenterer negative innlegg om Merete i sosiale medier
    Merete skriver at de er «aktive på nett med å støtte og kommentere et innlegg som ligger åpent offentlig på nett og hvor jeg både henges ut og står med navn og bilde ifm. avviklingssak. Innlegget finnes også delt på landbruksgrupper med mange tusen medlemmer.» Er dette greit?
  13. Det var kommunen som tok initiativ til å ta fra Merete produksjonstilskudd. Merete forteller at Mattilsynet ikke skal ha hatt uavsluttede saker på Merete da.
    Les gjerne setningen over en gang til. Hittil har avgjørelsen påført Merete mer enn 1 million i tapte inntekter. Dette er penger som skulle gått til drift av gården og mat til dyrene. I tillegg lot kommunene være å megle eller gripe inn i grindsabotasjen, så Merete måtte bruke timevis dag og natt på å finne dyr og drive dem tilbake igjen til utmarksbeitet. Min mening er at kommunen skulle ha meglet i beitekonflikten. I stedet følte Merete at kommunen aktivt støttet de som åpnet og ødela grindene slik at hun måtte bruke timevis på konflikter og å drive dyrene sine tilbake igjen til utmarka. Når Merete ble fratatt så mye inntekt ble hun enda mer avhengig av å la dyrene beite i utmarka for å holde kostnadene nede. Hvor mye av ansvaret for Meretes situasjon skyldes behandlingen kommunen gav henne?
  14. Brannvarslingsanlegget som ble betalt men aldri levert og regler som er regler.
    Merete bestilte og forhåndsbetalte et brannvarslingsanlegg til fjøset på 180.000 kr. Selgeren gikk konkurs, og brannvarslingsanlegget hun hadde betalt for ble aldri levert. Pengene var tapt. Hun hadde ikke råd til å betale nye 180.000 kr for å kjøpe brannvarslingsanlegget enda en gang. Dyrene hennes går mest mulig ute, men under kalvingen lot hun dyrene være inne av dyrevelferdshensyn. Noen kom på tilsyn, og da de telte dyrene fant de ut at hun hadde 4 nyfødte kalver for mye innendørs og at brannvarslingsanlegg dermed var påbudt. De var informert om at Merete hadde betalt for et brannvarslingsanlegg hun aldri fikk. De ila henne et femsifret overtredelsesgebyr. NRK skrev om rettsaken: Han (Meretes advokat) viste også til at Støvring no har ordna brannvarsling i fjøset. – At ting er ordna etter at vedtaket om aktivitetsforbod er gjort, kan ein ikkje ta omsyn til, meiner Hammersvik, som representerer staten.
  15. Forfangenhet er en vanlig sykdom hos hester, og det er ikke Meretes skyld. Anerkjent veterinær vitnet for Merete.
    En anerkjent veterinær vitnet i rettsaken. Hun sa at nyere forskning viser at 10 % av hestene i USA blir forfangne hvert år. Forfangenhet er altså en vanlig sykdom. Arv spiller også inn, og ponnirasen Merete har er ekstra utsatt. Veterinæren sa også at ponniene til Merete verken hadde det bedre eller verre enn veldig mange andre steder. Merete har også mange gamle ponnier, som da statistisk sett har større sannsynlighet for å ha vært forfangne. Det fremstår merkelig at det gis inntrykk av at det er Meretes skyld at noen av ponniene er eller har vært syke. Det viser at de ikke har oppdatert seg på forskning. Veterinæren er helt klar på at ponniene til Merete som har/har hatt forfangenhet verken har det -eller stelles- bedre eller værre enn mange andre steder.
  16. Mattilsynets ansatte la inn «anonym bekymringsmelding»?
    Blant Mattilsynets «bevis» mot Merete var det bilde og videopptak av Meretes ponnier. Mattilsynet opplyste at det var sendt inn av anonym varsler. Merete ba om innsyn, men Mattilsynet valgte å holde varslerens identitet skjult. Merete oppdaget at Mattilsynet opplysninger om dato/tid ikke stemte med videoens metadata. I rettsaken kom det frem at Mattilsynet selv hadde lagt inn anonym bekymringsmelding. Magttilsynet har operert med ulike datoer for når dette materialet skal være mottatt, så jeg vet ikke om det var 18. 19. 22 eller kanskje også 20. juni? Kan det tyde på at noen har hatt behov for å endre forklaring?
  17. Mattilsynet forsøkte å holde det hemmelig at Mattilsynet hadde lagt inn anonym bekymringsmelding selv.
    At Mattilsynets inspektører legger inn «anonymt tips» er kritikkverdig. Enda mer kritikkverdig er det at andre ansatte i Mattilsynet valgte å ikke gi Merete innsyn. Dersom ledelsen dekket over dette avslører det en ukultur og systemsvikt.  Merete er sikker på at andre såkalte «anonyme bekymringsmeldinger» er produsert av Mattilsynet selv. Klokkeslettet de er kommet inn og ordlyd (profesjonelt språk, samme type språk i flere meldinger) kan indikere det. Mattilsynet nekter fortsatt å gi henne innsyn, det kan tyde på at de skjuler at de selv melder inn bekymring.
  18. Mattilsynets varsler forlot sannsynligvis et dyr i hjelpeløs tilstand.
    En av ponniene var akutt forfangen. Dette er en smertefull hovsykdom.  I akutte tilfeller oppstår symptomene hurtig. Ponniene gikk på beite i utmarka. Mattilsynet har endret forklaringer, så om de filmet den 18, 19 eller 22 juli eller en annen dato er ikke lett å si. Forlot Mattilsynets «varsler» (eller var det inspektør?) ponnien i en hjelpeløs tilstand uten å varsle eieren samme dag? I så fall kan det være brudd på Lov om dyrevelferd § 4. Hjelpeplikt. Enhver som påtreffer et dyr som åpenbart er sykt, skadet eller hjelpeløst, skal så langt mulig hjelpe dyret. Dersom dyret er et dyr fra dyrehold eller storvilt, og det ikke er mulig å yte god nok hjelp, skal eieren eller politiet varsles umiddelbart.
  19. Kraftfor til ponnier som har hatt forfangenhet? 
    På videoen ser det ut til at den/de som filmet gav ponniene kraftfor, noe som det er godt kjent at kan være direkte skadelig for dyr med forfangenhet.
  20. Bør Mattilsynet åpne personalsak?
    Kan en ansatt inspektør i Mattilsynet gi seg ut for å være en «anonym varsler» ved det lokalkontoret vedkommende er ansatt? Stemmer det at inspektøren la inn bilde og / eller video som et «anonymt tips»? Har inspeksjoner blitt ført som «anonymt tips» i stedet for som tilsyn? Hvorfor har en og samme video ulike datoer hos Mattilsynet, den 18, 19, og 22. juni 2018. Hva sier dette om troverdigheten? Kan det tyde på at det har vært behov for å endre forklaring?
  21. Mattilsynet må være objektive og rettferdige. 
    Mattilsynet er avhengig av tilitt. De som blir kontrollert må være trygge på at inspektørene er objektive og rettferdige. Et viktig spørsmål er nå: Hvilke andre av de såkalte «anonyme bekymringsmeldingene» er sendt inn av Mattilsynet selv? Mattilsynet nekter Merete innsyn. Ordlyden i såkalte «anonyme bekymringsmeldinger» og tidspunktet de er «sendt inn» vekker mistanke hos Merete. Rettsikkerheten er i fare.
  22. Hønene hadde rent vann: Feil i Mattilsynets rapport?
    Mattilsynets rapporter stemmer ikke overens med Meretes lydopptak. Et eksempel er at de har skrevet at hønene hadde skittent vann i bøttene. På lydopptaket sier Merete at den bøtta er fra i går (den som inspektøren påpekte det var skittent vann i), mens denne er fra i morges (Inspeksjonen var ca. kl 13, så vannet skal ha vært rent), og denne fylte jeg på for en halv time siden (Merete knipser på vannautomaten). Mattilsynet skriver i sin rapport at vannet i bøttene er skittent.
  23. Var det snø? Feil i Mattilsynets rapport?
    På inspeksjonen i desember 2016 skriver Mattilsynet at sauene spiste av snødekt beite. Merete sier det var grønt. Værstasjonene i området viser at det var plussgrader i perioden.
  24. Mattilsynets bruk av bilder: Feil i Mattilsynets rapport?
    Rapportene inneholder mange feil mener Merete, blant annet har de tatt bilder av et dårlig leskur som Merete sier at ikke var i bruk.
  25. Mattilsynet brukte bilde av en gammel ku i en uheldig positur for å vise dårlig dyrevelferd. Feil i Mattilsynets rapport.
    Kua var 20 år, gjennomsnittlig slaktealder for melkekyr i Norge er rundt 4 år! Dra på et hvilket som helst gamlehjem for mennesker og fotografer folk der, så ser du at en alderdom kan vises i form av at man blir tynnere el. Merete reagerer på vinkelen bildet er tatt i. Kua står med hodet mot fotografen og skal snu seg på en trang bås. Hun har derfor bena innunder kroppen og runder ryggen. Må Mattilsynet fotografere en 20 år gammel ku i en uheldig vinkel for å dokumentere dårlig dyrevelferd, ja da sier det ikke så rent lite…
    Her ser du Meretes bilde av kua, hun er jo flott. Heldigvis lever hun fortsatt og nyter alderdommen.
  26. En som ikke var på gården skrev rapport: Feil i Mattilsynets rapport?
    Merete forteller at hun har opplevd at den som skriver rapporten for Mattilsynet ikke deltok i tilsynet. Hvordan kan Mattilsynet da bruke rapporten som bevis i retten? Er dette lovlig? Det er ikke lenge siden Mattilsynet selv måtte innrømme alvorlige feil i en annen sak, sitat fra NRK: – Mattilsynet, ved en medarbeider som ikke selv deltok i tilsynet, skrev tilsynsrapport. I overlevering av informasjonen skjedde det imidlertid misforståelser og tolkinger, sier fungerende administrerende direktør i Mattilsynet, Karina Kaupang. – Blant annet om hva som var oppsummert og kommunisert til bonden. Dette førte til feil konklusjon og et hastevedtak om avvikling, som det på dette tidspunktet ikke var grunnlag for å fatte.
  27. Var bekken frosset? Feil i Mattilsynets rapport?
    Mattilsynet tok bilde et sted der bekken er frosset, og påstår at dyrene ikke hadde tilgang til vann. Merete sier at bekken er lang og at vann renner fritt andre steder. Det tok ikke Mattilsynet bilde bilde av….
  28. Bildebevis som Mattilsynet ikke kan dokumentere når og hvor er tatt!
    Et annet eksempel er et bilde Mattilsynet har brukt som bevis i retten. Mattilsynet har fjernet dato for når bildet er tatt, men bruker det likevel som bevis. Meretes advokat sa at det er hårreisende at Mattilsynet ikke arkiverer sine «bevis» på en etterrettelig måte. Mattilsynet kunne ikke dokumentere når og hvor bildet var tatt.
  29. Inspektørene forteller ikke hva de mener under inspeksjonen: Når rapporten kommer lenge etterpå er det ofte for sent for dyreeier å tilbakevise det de har skrevet.
    Merete føler at hun blir fratatt mulighet til å dokumentere. De som er på inspeksjon nekter å informere om hva de vurderer og hva de mener er feil under tilsynet. Det kommer i rapporter dager og uker etterpå. Da er det for sent for Merete å tilbakevise det de har skrevet.
  30. Mattilsynet (mis)bruker gamle og avsluttede saker.
    Mattilsynet har også børstet støv av 12 år gamle avsluttede saker, og brukt dem på nytt i retten nå. Hadde Merete vært klar over det, ville hun selvsagt tilbakevist og klaget den gangen. Hva slags rettsikkerhet er dette?NRK skrev: Advokat Torkjell Øvrebø, som representerer Støvring, samanlikna metodane til Mattilsynet med å «finne brødsmular».– Finn ein nok smular, har ein til slutt eit brød, altså ei sak. Så skal ein ta livet av friske dyr, for å hindre at dei lir i framtida, sa Øvrebø i prosedyren sin.
    Støtt spleisen hennes her: https://www.spleis.no/project/85532
  31. Merete Støvring er en varsler.
    Hun varslet om dyreplageri i regi av Mattilsynet og krevde granskning! Kort tid senere kom «takken» fra Mattilsynet: Et aktivitetsforbud som er den strengeste sanksjonen de kan gi!

    Hennes faglige vurderinger av myndighetenes unødvendige massedrap av villrein, gjorde at Miljøvernforbundet (der hun er rådgiver) krevde granskning at Mattilsynet. Sitat fra media: Avliving av over 1400 dyr på Hardangervidda var grovt dyreplageri – og er et av de største dyrevelferdsmessige tragediene og overgrepene i Norge. (..) Kontinuerlig motorisert jakt med helikopter og snøscooter i nær fire måneder ikke er god dyrevelferd. At det skjer i regi av staten er ikke akseptabelt, og saken må granskes i ettertid. I forhold til Mattilsynets samfunnsrolle med hensyn til smittsomme dyresykdommer er dette grov svikt i planlegging og gjennomføring innen Mattilsynets ansvarsområde, sier Støvring. Merete har varslet offentlig om Mattilsynet. Få dager etter at avdelingsdirektøren forsvarte seg og Mattilsynet i media, signerte hennes underordnede ved Mattilsynets hovedkontor et aktivitetsforbud for Merete. Advokaten mener vedtaket er et iskaldt «takk for sist» og at vedtaket er ugyldig. Advokaten sier at avdelingsdirektøren er opplagt inhabil siden Merete er en varsler, og han forstår ikke hvordan retten kan mene noe annet om hennes underordnede. Ihht. forvaltningsloven er alle under en leder inhabil dersom en leder er inhabil.
  32. Ila Mattilsynet Merete et aktivitetsforbud som hevn fordi hun kritiserte dem og krevde granskning i villreinsaken?
    Det kan hende at Meretes kritikk og krav om en granskning av Mattilsynet var «motivasjonen» etaten trengte for å knuse henne. Advokaten hennes sier at vedtaket ikke er til å forstå. Aktivitetsforbud innebærer et forbud mot å ha dyr. Det er den strengeste reaksjonen Mattilsynet kan gi, og er beregnet for folk som er utilregnelige eller gjør grove og gjentatte brudd på dyrevelferd. Det brukes mot bønder som har dyretragedier på gårdene sine. Vi er mange som synes hele saken stinker av et «Takk for sist», en hevn etter at Merete krevde granskning av Mattilsynet i villreinsaken.
  33. Dyrene lider ikke nå, men Mattilsynet vil fjerne dyrene for å hindre at de lider i fremtiden?????? Hvor er logikken?
    Til og med Mattilsynets advokat innrømmet i retten at at det slett ikke er noen «dyretragedie» på gården hennes. Her er det ingen dyr som sulter eller tørster. Noe kryptisk sier han til NRK: -Her er det snakk om å gripe inn for å hindre at dyr lider i FREMTIDEN! Hva synes du om den forklaringen?
  34. Kan det tenkes at ledelsen i Mattilsynet hadde egeninteresse i å ilegge Merete et aktivitetsforbud? En veterinær som «ikke engang er skikket til å ha egne dyr» vil naturligvis miste all troverdighet blant journalister neste gang hun varsler om Mattilsynets feil. Jeg synes jeg hører dem svare når journalister ringer:  -Å ja, du har snakket med veterinær Merete Støvring? Du er klar over at hun er fradømt retten til å ha egne dyr? Hun er dessverre full av bitterhet mot Mattilsynet. Hva var det hun kritiserer Mattilsynet for, sa du?
    Det er nok lettere å kunne svare noe sånt, enn å forsøke å imøtegå henne faglig. Det er vel kjent at Merete har toppkarakterer fra veterinærstudiet og at hun er en ener faglig sett. Mattilsynet ønsker ingen sterk motstander som peker på feilene de gjør. Her kan det se ut til at vi har et eksempel på skittent spill for å diskreditere henne som person. 
  35. Kvalifiserer det de har gjort innunder grov uforstand i tjenesten?
    Man kan spørre om saksbehandleren lokalt som skal ha vært til stede ved grindåpningen og landbrukssjefen er habile saksbehandlere i Meretes saker. Hva med ansatte i Mattilsynet lokalt og sentralt? Inhabilitet? Profesjonalitet? Og hva med den fascinerende rolleblandingen til Mattilsynets inspektør: Anonym «varsler» den ene dagen, Meretes saksbehandler den neste. Og som attpåtil skal ha forlatt en akutt syk ponni i nød uten å varsle og uten å hjelpe med en gang! Det er knapt til å tro!
  36. Mattilsynet bruker media, og media lar seg bruke.
    Merete er skuffet over media. Hun sier: Men det man kan være sikker på, er at ingen ting av bondens versjon er å finne igjen i avisene. Det når ikke fram i media. Der råder Mattilsynet og pressen selv, så å si alene. Vinklingen i NRK var så skeiv og ufordelaktig for meg at advokatkontoret varslet NRK at vi ønsket å benytte tilsvarsretten. Mange sider med tekst og bilder ble levert. Ingen ting ble tatt inn.Jeg tror ingen kan forestille seg hvordan de som er rammet har det i utgangspunktet, og også dette skal de oppleve. At de ble hengt ut i media. Mattilsynet lyver på mange hold. Måten media brukes på er en av dem, og kanskje den verste.»
  37. Merete opplever at lokalavisen ikke er nøytral.
    Her ser du et eksempel på at folk må ty til kommentarfeltet for å få frem at saken handler om noe helt annet enn en bonde som ikke «passer på» dyrene sine. Det er betenkelig! Heldigvis er det noen snille mennesker som har stått opp for Merete! Redaktøren i Trønderbladet bør nok vurdere hva de har satt på trykk, hva de fortsatt har liggende på nettet og vinklingene de har valgt. Det er ikke lesernes ansvar å nyansere avisartikler via kommentarfeltet! Noen skriver:
    «Politiet burde sporet opp og straffet grindåpner.»
    «Hvorfor fremstiller media dette så ensidig? Er det god presseetikk? Det finnes klare og tydelige bevis på at folk driver herværk, sabotasje og åpner grindene til dyreeier. Vedkommende blir trakkasert, og de som slipper ut dyra skulle blitt straffet for det! Her synes jeg en unnskyldning er på plass til gårdseieren som er omtalt!! En oppfordring til trønderbladet om å undersøke saken. Dette minner om skitten tabloid»
    «Er ikke rart at kuflokken er der når folk driv og åpner alle grinder og slipper ut dyrene. Hadde folk latt grindene vert igjen så hadde ingen blitt plaga med dyr verken på vei eller innmark og hager.»

  38. Merete har også varslet myndighetene om inhabilitet, uten at det har blitt tatt til følge. Hun mener det er så nære relasjoner som foreldre og barn der den ene part deltar i grindkonflikten og den andre part er saksbehandler. Nærmere familierelasjon er det ikke mulig å ha!
  39. Landbrukssjefen skriver i et møtereferat: «Ved avvikling av dyrehold for Merete Støvring anses at mye av konfliktnivået som har vært på Ler siste sommer og høst vil kunne avta mye.»
    I kommunenes møtereferat datert 27.11.2018 står det: I forbindelse med svært mange henvendelser til kommune, mattilsyn og politiet om beitekonflikter og dyrehold til Merete Støvring sommeren og høsten 2018, ble det avholdt et gjensidig informasjonsmøte på Melhus rådhus mellom de ulike etatene som er berørt. (De som møtte var: Politi 1 person, Mattilsyn 3 personer og kommunen 2 personer. Kommuneoverlegen(!) var også innkalt, men valgte å ikke møte.) I referatet står det sort på hvitt: Ved avvikling av dyrehold for Merete Støvring anses at mye av konfliktnivået som har vært på Ler siste sommer og høst vil kunne avta mye. Referenten er landbrukssjefen.
    Da Merete ba om innsyn i disse klagene i 2019 (sitat: «svært mange henvendelser til kommune»)  bekrefter kommunen skriftlig at det ikke finnes en eneste skriftlige klage eller notat fra kommunenes ansatte på at noen har ringt inn klager….
    Det kan se ut som at kommunen / landbrukssjefen er motivert på at Merete ikke skal ha dyr i fremtiden…. Merete hevder at en gårdbruker i Melhus har fortalt at landbrukssjefen har tilbudt dem å overta Meretes storfe. Merete stusser på at det i Mattilsynets vedtak om avvikling åpnes for slakting av de høydrektige dyrene eller kun for transport til en gård i Melhus…. Hvis dette stemmer kan det se ut til at noen har lagt en plan…
  40. Landbrukssjefen sier ikke noe om kommunen sin egen rolle i beitekonflikten.
    På grunn av tørkesommeren 2018 hadde Merete bedt kommunen om hjelp til at folk ikke skulle slippe dyrene hennes ut fra utmarksbeite. Kommunene valgte å fjerne sin egen ferist i denne perioden! Dermed løp dyrene fra utmarksbeite, nesten ned på E6 og gjennom boligfelt, i hager og på innmark. Merete fikk store problemer med naboene på grunn av dette.
  41. Det er ulovlig etter Beitelova § 16 å slippe ut andres husdyr, men kommunen anmeldte ikke.
    En skrev i lokalavisens kommentarfelt: Hvem vil miste livet i en bilulykke med en hest eller ku på panseret, når grindåpnere får operere fritt fordi bygdas politi, mattilsyn og øvrige ikke klarer å ordne opp. Dere skjemmer dere ut.
    Merete fikk beskjed om at påtale betinger at landbrukskontoret ber om det. Hvorfor ba ikke kommunen om det? Merete hadde jo til og med demonstrert utenfor kommunehuset mot det hun opplevde som kommunens aktive støtte til hennes motstandere i beitekonflikten. De hjalp henne ikke da heller.
  42. Hvorfor anmeldte ikke Mattilsynet de som slapp ut dyrene og/eller jagde dem?
    I Lov om dyrevelferd heter det at: Dyr skal behandles godt og beskyttes mot fare for unødige påkjenninger og belastninger. Å slippe dyrene ut fra beite påførte dyrene unødvendige påkjenninger og belastninger. De stakkars dyrene ble jaget fra stedene de kom til. De ble også utsatt for fare ved at de gikk løse langs trafikkert vei. De kunne blitt påkjørt. Fordi «noen» hadde sluppet dem ut, måtte de stakkars dyrene gå i timevis for å komme seg tilbake til beitet. Det var en helt unødvendig belastning. Når Merete drev flokken foran seg, ble de uskyldige dyrene flere ganger møtt møtt av folk som folk sperret veien for dem og skremte dem motsatt vei? Merete forteller også at folk presset dem av veien med kjøretøyene sine! Stakkars dyr! Hvorfor lot Mattilsynet være å sikre at «Dyr skal behandles godt og beskyttes mot fare for unødige påkjenninger og belastninger». Hvorfor fikk grindsabotørene holde på uke etter uke, år etter år?

Oppsummeringen må være: For en suppe! For en «samrøre»! Mobbesaken har gått alt for langt! En sak har alltid to sider, og det er mye jeg ikke kjenner til. Men her må folk se på totalbelastningen i det Merete utsettes for.

Støtt spleisen hennes her: https://www.spleis.no/project/85532

HVA SKULLE MYNDIGHETENE GJORT?
Kommunen og Mattilsynet skulle valgt dialog og funnet løsninger. De skulle meglet i grindkonflikten, i stedet for å ta parti med Meretes motpart. De som slapp ut dyrene gang etter gang, år etter år skulle blitt anmeldt. Ansvarlige myndigheter skulle vurdert habiliteten til saksbehandlere og nettaktiviteten til noen av dem. Aktivitetsnekt er det absolutt strengeste tiltaket Mattilsynet har. Det var feil og unødvendig i Meretes tilfelle.

Mattilsynet burde granskes. Hvor mange anonyme bekymringsmeldinger stod Mattilsynet selv bak? Stemmer det Mattilsynets inspektør ikke varslet tilsyn, ikke skrev rapport, ikke varslet eier om sykt dyr og attpåtil førte sitt eget videoopptak som et «anonymt tips» til Mattilsynet? Hva slags oppførsel er dette?

De fleste mennesker hadde blitt knekt for lenge siden, om de var utsatt for en slik mobbekampanje som det Merete har vært. Det er jo ingen regler, alt er tydeligvis lov på Ler.

Kommunes vedtak sørget for at Merete har gått glipp av over 1 million kr. i tilskudd på gården. Dermed har hun heller ikke økonomi til å leie inn avløser eller vikar. Hele tiden har det vært uforutsigbarhet, brev, tilsyn og krav. Dyr har blitt sluppet ut dag og natt, og hun har brukt timevis på å få dyrene tilbake til utmarksbeite.

Nå har Merete funnet en klump i det ene brystet sitt. Hun har utsatt legeundersøkelsene, fordi hun ikke har kapasitet til enda et problem. Det er noe å tenke på.  Alle mennesker har en tålegrense, og slik vi opplever det er hun naturlig nok nær et bristepunkt. Var det de de ønsket, de som har plaget henne år ut og år inn?

Det er på høy tid at medmennesker slår ring om henne. Hun trenger praktisk hjelp. Hun trenger nattesøvn og hun trenger å føle seg hjemme og trygg på stedet hun bor.

Hun opplever at kommunen, Mattilsynet og involverte i beitekonflikten har samarbeidet og drevet en ren forfølgelse av henne. Som landbrukssjefen selv skrev i sitt referat: «Ved avvikling av dyrehold for Merete Støvring anses at mye av konfliktnivået som har vært på Ler siste sommer og høst vil kunne avta mye.»  Landbrukssjefen må være klarsynt, for under et år etterpå er det akkurat det de har lykkes med: Meretes dyrehold er besluttet avviklet 1. oktober.

Spørsmålet er bare: Er beslutningen riktig? Kan de ansvarlige se seg selv i speilet etterpå og vite at de har optrådt redelig og rettferdig? Det tror jeg ikke. Jeg håper at de rødmer av skam! Og jeg håper at de skjønner at det er ingen skam å snu. Burde hun ikke fått hjelp? Først tok de fra henne mye av inntektene hennes (mer enn 1 million kr i tilskudd i løpet av få år). Merete måtte bruke timer på å flytte dyr andre har sluppet ut, hun ble utslitt. Hvor er samholdet? Hvor er hjelpen? Er det et slikt samfunn vi vil ha? Hvor er kommunen og det profesjonelle hjelpeapparatet når konflikten spisset seg til? Hvor er løsningene?

«Ved avvikling av dyrehold for Merete Støvring anses at mye av konfliktnivået som har vært på Ler siste sommer og høst vil kunne avta mye.», skrev landbrukssjefen i referatet fra det «hemmelige møtet» for et år siden. Om konfliktnivået avtar eller ikke er det hver og en av oss som avgjør. Du må ikke tåle så inderlig vel, den urett som ikke rammer deg selv. Merete trenger at vi står opp for henne nå!

Del. Kommenter. Er det noen du kan kontakte for å hjelpe, eller kan du støtte økonomisk eller praktisk? Merete trenger hver og en av oss nå.

En gang etter 1. oktober risikerer Merete at Matilsynet kommer og dreper eller fjerner alle dyrene hennes. Det er jo det avviklingsvedtaket innebærer; At alle dyrene skal bort! Det er et meningsløst maktmisbruk! Det er helt utrolig, da dyrene har det godt hos Merete. Mattilsynet vil fjerne dyrene for å unngå at de kan lide en gang i fremtiden…. Forstå det den som kan. Se bildene nedenfor, slik skulle alle dyr hatt det!

Støtt Merete! Støtt spleisen hennes her: https://www.spleis.no/project/85532

DEL. 

Mvh Sissel.

VIL DU VITE MER?

Å bruke evnene mine gir meg så mange fine opplevelser. Jeg deler gode hjertevarme historier om mennesker, dyr og det som er «mellom himmel og jord». Ikke gå glipp av det som skjer!  Jeg deler på mail. 

Takk for at du meldte deg på!