Kunder sier

Her kan du lese tilbakemeldinger fra kundene mine. Det er hyggelig hvis du vil dele din opplevelse, send meg en mail eller bruk kontaktskjemaet. Jeg legger gjerne ut bilde av dyret ditt også. På forhånd tusen takk!

Katten som lengtet etter å ligge på den grønne matten

Katten som lengtet etter å ligge på den grønne matten

Litt fra samtalen med Sissel. Jeg lurte på om Missi (katten min) hadde det bra. jeg lurte også på hvorfor hun tygger på klær, og om hun liker å være med oss i bil. Sissel kunne fortelle at det å tygge på klær var at hun koset seg, og det ville hun forsett med.
Missi er ikke glad for å kjøre bil (selve turen) men når vi kommer frem så føler hun seg som en prinsesse å får mye oppmerksomhet . Å at hun er glad vi er såpass mange dager der før vi kjører hjem. Foreldrene mine bor i Rogaland, og siden jeg bor i Østfold så det er noen timer med bil. 🙂 Første turen vi hadde med Missi så mjauet hun jevnt i 6-7 timer. Etter samtalen med Sissel, så mjauet hun ikke en eneste gang på hele turen tur/retur. 🙂

Sissel kunne også fortelle at Missi savnet en grønn matte til å ligge på. Sissel lurte på om jeg hadde en grønn matte i huset. Jeg måtte tenke å gå litt å se, men det hadde jeg ikke. Jo, sa Sissel hun ligger litt høyt oppe og ser ned på denne grønne matta. Hun lengter etter å ligge på den….. Jeg tenkte, og så kom jeg på at det må være gresset ute! Missi fikk sjelden være ute «alene» fordi vi har hovedveien kloss inntil huset. Siden Missi bare er rett over året, så det hadde vi ikke helt klart å slippe henne ut.  Men nå etter samtalen er hun ute mange timer hver dag. Hun storkoser seg ute på den grønne matta! 🙂

Jeg trodde jeg kjente min egen katt før, men nå kjenner jeg henne enda bedre! Så tusen takk for fin samtale Sissel👏 Hilsen Siv Hilde Bøe. 

Sissel sier: Tusen takk for tilbakemeldingen! Så hyggelig å høre. Jeg har heller ikke glemt den grønne matten, som katten lå og så ned på og lengtet etter å ligge på. En fantastisk beskrivelse av gresset observert fra en «innekatt» i vinduet! Så fint å høre at Missi får være mye ute etter samtalen! Jeg ønsker deg og Missi alt godt videre.

Del gjerne. 

Hesten som fortalte dyretolken at den hadde vondt i en hov

Hesten som fortalte dyretolken at den hadde vondt i en hov

En hesteeier sendte meg en hyggelig mail:   Hei! Me fekk sjekka opp Lola (grå, 6 år gammel hoppe som du snakka med i går) i dag hos veterinær Andre Løkken. Han fant at hun hadde ein betennelse i venstre hovledd som mest sannsynlig kom av ein «akutt overbelasting». Vi tror det kom da ho landa skeivt etter eit hinder eller at ho trakka over då ho tråkka på den store steinen på tur. Du konkluderte jo med at ho hadde vondt i venstre frambein i tilknytting til hoven, så det stemte! No får ho behandling og hjelp av dyrlegen, og ho er nok i full form igjen om ca. 2 mnd. 

I tillegg så studerte eg sprangvideoane frå den siste tida, i og med at du sa at ho foretrekker å lande i høgre galopp etter hinderet. Dette stemte også. Ho begynte med det etter at ho fekk vondt i venstre frambein. Dette heng vel sammen med at ho ville spare den vonde foten mest mulig i landinga, og derfor tok ho seg for med høyre frambein.

Vil vertfall seie tusen takk for samtalen og god hjelp! Mvh Silje Hatlevik og Lola

Jeg har erfart mange ganger at dyr kan formidle hvordan kroppen deres kjennes ut. Lola var tydelig på at hoven på venstre fremben var vond, og at hun feilbelastet benet sitt på grunn av den vonde hoven. Det er så fint når dyrene får hjelp, jeg er glad Lola ble undersøkt av dyrlegen etter samtalen. Jeg ønsker Lola god bedring!
Del gjerne. 

 

Hesten som ikke ville stå på henger

Hesten som ikke ville stå på henger

Hesten vår, Lynet, snart 20 år, har alltid stått som en prest på hestehenger. Helt til han plutselig en dag ikke gjorde det.. Han la seg mot ytterveggen og var veldig urolig. Turen hadde vart ca 15 min. Vi så ingen annen råd enn å ta ham ut av hengeren og gå til nærmeste stall. Han hadde stått før på denne stallen, men nå var den ikke i drift lenger så det var ingen andre hester der. Vi prøvde å se om det var noen steder han så ut til å ha vondt, og så at han var hoven i venstre fremfot. Vi kontaktet veterinær som kom dagen etter. Hun mønstret og bøyde, men fant ingenting som feilte ham annet enn at han var stiv og støl. Han har slått seg og er bedre nå, tenkte vi og prøvde igjen å få ham på hengeren. Han gikk fint på, men med en gang vi lukket bakluka begynte han å presse seg mot ytterveggen så veggen bulte.

De fleste hestefolk har gode råd for å få en hest på henger, men hva gjør man når hesten ikke vil stå??

Da vi tok ham ut, stakk han av og galopperte i full fart ut mot hovedveien. Det er noe han vil fortelle oss som vi ikke forstår, tenkte vi. Dermed ringte vi Sissel Grana. Med en gang vi snakket med henne sa hun at han har smerter i høyre bakpart som sannsynligvis forplantet seg til venstre fremben. Han ville ha godt av behandling for dette. I tillegg fortalte hun om hans livsglede og energi, og ga oss mennesker gode råd som var formidlet av Lynet.

«Men hva gjør vi nå» spurte vi, «han trenger jo å bli fraktet for å få tannrasp, vaksinering og behandling?» Sissel ba oss bruke telepati, slik at Lynet visste hvor han skulle og hvorfor han skulle dit. Med tankene begynte vi å sende bilder før vi dro hjemmefra, bestemte oss for at han skulle på henger, brukte positiv energi og sa «Lynet, nå skal du hjem til stallen».

Gjett hva? Lynet sto som en prest på hengeren hele turen tilbake til stallen!

Nå skal vi få tak i riktig behandlig for ham så han ikke har så vondt. Han skal få lov å være litt pensjonist, sosial og med på ting som er gøy.

Dette har vært en utrolig flott opplevelse som har lært oss mye om tillit, respekt, energi og mye mer.

Tusen takk, Sissel, for alt du har formidlet og lært oss, jeg tror våre veier krysses igjen <3

Beste hilsen Sissel Widding 🙂

Tusen takk for tilbakemeldingen. Så fint at dyretolktimen var til hjelp og at dere lykkes med å kommunisere med hesten selv også. Vi mennesker kan hjelpe dyrene våre med å fortelle hva vi ønsker av dem og gi dem forutsigbarhet.  Mvh Sissel.

Del gjerne. 

Katten som fortalte at han hadde «talefeil»

Katten som fortalte at han hadde «talefeil»

Hei Sissel. Takk for dyretolktimen! Lukas er en snart 3 år gammel katt som har hatt sitt å slite med i sitt korte liv. Han har hatt to operasjoner, en på begge hoftene og en hvor han har fått fjernet store deler av tykktarmen. Han har også slitt med å gå på do, uten at veterinærer har klart å finne ut hvorfor. De vet er at han har en feilstilling i en ryggvirvel i korsryggen, som de kanskje har tenkt kan gi han smerter. Eller så kan det være at tarmen ikke fungerer slik den skal.  Etter utallige ganger å ha hørt «det er vanskelig å vite helt sikkert. De kan jo ikke fortelle oss hva som er galt», så bestemt jeg meg at det kanskje var på tide å faktisk gi pus en mulighet til å snakke. Jeg bestilte derfor time hos Sissel, og det angrer jeg ikke på! (Det eneste jeg kanskje angrer på er at jeg ikke har gjort dette før.) Det første Sissel får opp er nemlig at pus formidler at han har smerter i korsryggen. Hun anbefaler å gå til osteopat. Der har vi nå vært to ganger, og pus har fått løst opp mange spenninger i rygg og hofte. En liten digresjon, men osteopaten har nå satt opp pus på «nødlisten», slik at han får komme kjapt inn om han skulle trenge det! Så tusen takk til Sissel for anbefaling av en fantastisk osteopat! Pus har fortsatt litt problemer med å fått gå på do, men jeg har iallefall fått en mer kosete og kontaktsøkende pus, så jeg har tro på at behandlingen har hjulpet en god del.

Sissel fikk også opp andre ting som gjør at jeg er helt sikker på at det er min Lukas hun har hatt kontakt med. Pus fortalte blant annet om søsteren sin Melis (som nå bor hos ei venninne av meg, da hun og Lukas sloss og tydelig ikke trivdes sammen), som han syns er en stor diva og ikke forstod kroppspråket hans. Noe som stemmer på en prikk! Pus velger også å fortelle henne om «talefeilen» sin, noe som ikke er vanlig hos katter, så derfor er jeg helt sikker på at det er min katt hun har hatt kontakt med.  Lukas har nemlig problemer med visse deler av «mjaue-skalaen». Særlig de fornøyde mjauene, der kommer det ofte et stille eller veldig hviskende mjau.

Det viktigste for meg var imidlertid å høre at pus, til tross for smerter og utfordringer med helsen sin, fortsatt har livslyst. Det er noe jeg har grublet veldig mye på, hva som er riktig å gjøre for pus. Men på nåværende tidspunkt har jeg slått meg til ro med at pus vil leve, og at vi skal finne den behandlingen som gjør at han får det best mulig. I tillegg var det veldig godt å høre at han vet at han er høyt elsket, og at det er gjensidig. <3

Jeg kommer garantert til å bestille flere timer hos Sissel, slik at pus får en mulighet til å fortelle meg hvordan han har det og hva han ønsker. Tusen takk for samtalen Sissel, fra både Lukas og meg!

Mvh, Ann Kjersti Frydendal

Takk for hyggelig tilbakemelding Ann Kjersti! Mvh Sissel.

Del hvis du vil.

Livsveiledningen ga meg ro og selvinnsikt

Livsveiledningen ga meg ro og selvinnsikt

Hei Sissel. Tusen takk igjen for livsveiledningstimen og dyretolktimen! Livsveiledningen ga både ro og selvinnsikt i lang tid etterpå. Det finnes en del rovdyr i skogen rett ved huset vårt. Minstepusen forsvant plutselig i juli som var, og etter det var jeg livredd for å slippe ut de andre kattene. Jeg bestilte livsveiledning av deg, og du minte meg på hvor viktig friheten og selvstendigheten er for en katt. Jeg er fortsatt bekymret når jeg lar kattene gå fritt ute, men jeg ser hvor lykkelige de blir av å sove på verandaen, klatre i trærne og jakte på mus – derfor er jeg glad for at jeg slo fra meg tanken om å ha de i en liten ute-innhegning når vi bor såpass landlig til  Jeg lærte hvor viktig det er å la kattene få stå i sin kraft (og hvor godt det er for meg å gjøre det samme). Jeg fikk kvittet meg med mye av den dårlige samvittigheten ved å miste en pus (tenk om jeg hadde gjort det annerledes, hva om jeg bare hadde …), og jeg fikk innsikt i hvor sterkt folk og dyr egentlig er knyttet sammen rent energimessig.

Under dyretolktimen fikk jeg bekreftelse på at den nye pusen vår, Nilla, har det bra hos oss  Du fikk opp symbolske hjerter fra Nilla til meg, og du kunne fortelle at Nilla føler hun endelig har «landet» og at hun hører hjemme med kjæresten min, resten av dyregjengen vår og meg. Det var også koselig å høre at Nilla ser på hunden vår, Lilly, som en slags morsfigur – Lilly tar veldig godt vare på Nilla!

Det beste ved disse samtalene var den enorme healingkraften som både Nilla og jeg fikk kjenne på, og jeg anbefaler alle å bestille en time hos deg. Godt for sjela  Jeg gleder meg til neste gang! Hilsen Jane Elisabeth Tollefsen.

Del gjerne. 

Hunden som bjeffet og fikk snakke med dyretolk

Hunden som bjeffet og fikk snakke med dyretolk

Hei Sissel og takk for samtalen i dag. Må bare fortelle deg at hunden min Mali nettopp har vært på tur. Vi var akkurat der vi tror du snakket om (der hun ble angrepet og pleier å bjeffe), og det var tidenes beste tur! 🙂 Ikke så mye som et boff hele turen, og det er første gang på en evighet. Så det var merkelig og veldig positivt. Stolt og fornøyd jente også!
Ellers synes jeg at du fanget personligheten hennes veldig bra. Etter samtalen innså jeg at jeg nok har overanalysert og undervurdert henne litt. Tusen takk. Hilsen Yvonne Eliassen. 

Det er hyggelig med slike tilbakemeldinger fra dyretolkkundene mine. Det er ikke så ofte det er nok «å snakke med hunden om bjeffingen» for å få den til å redusere eller slutte med det. Som oftest må man sette inn andre tiltak og trene. Det høres ut som at Mali og Yvonne fikk en kjempegod start etter samtalen, og at de begge endret sin energi. 🙂 Det er et godt eksempel på hvor mye healingkraft det kan være i en sjelesamtale. Mvh dyretolk Sissel.

Del gjerne. 

Katten visste at han skulle få hjelp og gjemte seg ikke da reiseburet kom frem

Katten visste at han skulle få hjelp og gjemte seg ikke da reiseburet kom frem

Hei Sissel. Jeg er veldig glad for at jeg valgte å bestille dyretolktime hos deg til begge kattene mine, Ollie og Stellar. Jeg fikk vite mye interessant om begge to, men samtalen har vært aller mest nyttig for Stellar, som ser ut til å ha fått et mye bedre liv etterpå. Først og fremst har han fått et nytt navn. Tidligere het han Stella, men i følge deg var han veldig tydelig på at han heter Stellar. Det føltes veldig riktig å endre navnet hans. Du reagerte også når du fikk vite at han kun var 6 år gammel, for når du kjente på kroppen hans hadde han smerter og mye spenninger i hele kroppen. Han har skjult det godt, så jeg har ikke visst om det, og syns det var vondt å høre at han har hatt det slik lenge. Du anbefalte en osteopat som kunne behandle Stellar, og vi fikk time hos ham noen uker etterpå. Stellar er en engstelig katt, og han pleier å gjemme seg når reiseburet kommer frem. Da jeg skulle ta ham med meg til osteopaten lå han rolig på badegulvet og ventet. Han klagde litt da buret ble lukket, men mye mindre enn han pleier. Han så ut til å nyte behandlingen, og osteopaten fant akkurat de samme spenningene som du hadde beskrevet.

Da vi kom hjem igjen så han ut til å være en helt ny katt, han løp frem og tilbake i gangen som for å prøve ut den nye kroppen sin og så ut til å ha fått massevis av ny energi. Han har pleid å sove på det varme baderomsgulvet, men etter behandlingen la han seg til å sove sammen med meg og Ollie. Han er mindre engstelig enn tidligere, og løper mer når vi er ute sammen. Dessverre tror jeg noen av spenningene er tilbake. Han har begynt å tilbringe enda mer tid på baderomsgulvet enn før, og sliter litt med å strekke ut begge beina. Nå vet jeg heldigvis hva jeg skal se etter, og jeg har bestilt ny time til osteopat. Han får også akupunktur jevnlig, og han reagerer veldig på de punktene som var knyttet til der spenningene hans sitter (og som er koblet til angst). Ollie, som ikke har spenninger og ikke er engstelig av seg, har fått nåler i de samme punktene og han reagerte ikke i det hele tatt.

Det er deilig å se at katten min har fått det såpass mye bedre etter at han fikk snakke med deg. Særlig siden jeg kun bestilte time fordi jeg var nysgjerrig på hva de kunne ha å si, og ikke fordi jeg trodde noen av de hadde smerter. Mvh Sandra Magnusson

Del gjerne. <3

Hunden Simen og hans tanker om døden

Hunden Simen og hans tanker om døden

Han var en høy og slank herremann som jeg la merke til med det samme jeg så han. Simen het han, var 12 år, og blanding av alaska husky og pointer. Jeg snakket med han en halvtimes tid, og jeg kommer aldri til å glemme han og det han lærte meg den gangen jeg møtte han for mange år siden.

Det første han fortalte var at det var problemer med maten. Han hadde en tristhet og en sorg i seg, og kjente seg ”ferdig” med livet her. Han var klar til å gå videre, og ba eieren innstendig om å gi slipp og å forberede seg på at han skulle dra. Jeg kjente tydelig at han lengtet etter døden. Han gav meg noen nydelige bilder. Først viste han meg en engel som bevegde på de store vingene sine. Bildet gled over til å bli en staslig ørn som gled med sitt store vingespenn over himmelen. For meg var det symboler som viste et ønske om å få dø – en lengsel etter å slippe fri.

Han ba eieren om å ikke holde han igjen. Jeg kan ikke dra før du er forberedt og tør å slippe meg. Han sa at han og eieren var nært knyttet til hverandre, men at hun måtte stole på at hun kunne stå på egne ben, og la han gå.

Han fortalte at han hadde problemer med kroppen sin. Den er stiv, øm og jeg har mye vondt, sa han. Jeg har også mageproblemer. Det er noe feil med fordøyelsen min. Jeg tar ikke opp næringen godt nok, og maten kommer uførdøyd ut igjen.

Han gav meg et tilbakeblikk fra den tiden han var valp og unghund. Han hadde jobbet som sledehund, fortalte han. Han likte ikke treningen, fikk gnagsår av selen, og han hadde ikke innfridd forventningene. Fordi han ikke ble god, visste han at eieren ville avlive han. Han var bare unghunden, han var livredd og hadde angst for å dø. Men så kom du og reddet meg, sa han til hun som eide han nå. Han var utrolig takknemlig for det.

Han hadde også vært utsatt for nakkestraff. Det synes han var ydmykende. Han fortalte mye mer enn dette, men dette var det viktigste.

Eieren kunne bekrefte opplysningene han gav meg. Han hadde vært trekkhund i sine yngre dager, men han var ”for stor” og ikke god nok. Derfor skulle han avlives da han var ca 1 ½ år, men hun reddet han i siste liten. At han var klar for å dø nå som han var gammel og syk, hadde hun nok fått med seg. Men som han selv sa, var det hun som måtte greie å ”gi slipp” før han kunne få slippe. De hadde diskutert avlivning i familien, men hittil var det hun som hadde holdt igjen.

Det han fortalte om mageproblemene stemte også. Han hadde hatt så treg avføring, at han hadde hylt når han skulle på do. Etter råd fra veterinæren hadde hun derfor gitt parafin i maten. Mat dynket med parafin passerer nokså ufordøyd gjennom fordøyelseskanalen. Hun hadde også registrert at han var blitt stivere i kroppen, og at han av og til hadde vondt for å bevege seg.

Samtalen gjorde inntrykk på meg. Det var så sterkt når han fortalte om hvor forskjellig han opplevde tanken på døden. Som unghund hadde han vært livredd for å dø. Han var ikke klar til å forlate livet, og hadde dødsangst. At hun reddet han den gangen, var han evig takknemlig for! Nå var han gammel og syk, og døden var ikke skremmende lenger. Nå lengtet han etter å få dø -å få slippe fri.

Ikke lenge etter samtalen fikk jeg en e-post fra eieren. Hun skrev blant annet:

Nå er det over. Han sovnet fort og fredfullt inn. Familien var med, og det var veldig fint. Dyrlegen var flink, og informerte oss på forhånd om det som kom til å skje. Vi er nettopp ferdige med begravelsen. Han fikk en lun gravplass på plena vår, like ved huset vårt. Datteren vår la nedi tre barkongler som gave, mens vi voksne gav to halsbånd. Den andre hunden vår var også med på begravelsen. Hun fikk se ham, men hun hadde ikke så veldig lyst. Hun forstod det nok. Jeg har skrevet navnet hans på en stein, som vi skal legge oppå.

Sender med et bilde som jeg tok av ham i morges. Tusen takk for all hjelp med Simen. Det tror jeg gjorde alt lettere for meg. Eller, det vet jeg. Og han vil nok holde øye med oss og den andre hunden vår fra der han er nå, skjønner jeg 🙂 Hilsen Gunn Marit m. fam.

Del gjerne. 

Hesten fortalte om sin personlighet og humor

Hesten fortalte om sin personlighet og humor

Hei Sissel. Takk for veldig fin samtale. Jeg er helt sikker på at det var Midnight som snakket, mye av det han sa om seg selv har jo vi også observert. Særlig det han fortalte om sin personlighet og humor brakte frem mye latter. Han har alltid vært en «pøbel», med sans for å terge! Ellers er det tydelig at han har et godt selvbilde 🙂 Og egen vilje! Og kjærligheten han fortalte om mellom oss og han syntes jeg stemmer godt.

Midnight føler seg elska og som et familiemedlem. Han synes selv at han er veldig vakker, som et blikkfang og han følte at alle stoppet opp for å beundre han når de fikk se han. Han fortalte oss at han ikke kunne så veldig mye, men at det han kunne det var han kjempeflink til. Ham sa han var veldig fornøyd med sin egen innsats og syntes selv at han er ganske perfekt. Han fortalte at han elska å gå på tur, og kunne han valgt seg en karrière så ville han blitt en turhest som gikk lange turer i flokk og med overnattinger. Han mente at han kunne hoppe litt, bevege seg i ulikt terreng og at han egentlig var den perfekte turhest. Så spurte vi deg om du kunne spørre han om hvorfor han ikke kan gå på tur alene, siden han syntes at tur er så artig. Her fortalte han at han ikke var redd eller hadde dårlig psyke, han skjønte bare ikke vitsen med å skulle gå på tur uten andre hester. Han gadd rett og slett ikke det. Da protesterer han heller og han fortalte at da blir det heller en kamp om hvem som kan være staest av han og rytteren. Han fortalte at det var som regel han som vant den kampen. Han fortalte også at han var ganske bortskjemt. Videre fortalte Midnight at han har en spesiell form for humor. En humor som nesten går over til terging. Han syntes det er morsomt å terge både andre hester og mennesker. Det å nappe, flytte på ting, dra i ting, dytte osv. for å få en reaksjon, det er kjempegøy, uansett om den reaksjonen er positiv eller negativ. Alt det han fortalte er ting vi kjenner igjen. Mye av det har vi spekulert på før samtalen med han.

Vi deler gjerne denne opplevelsen med andre, veldig flott å føle nærheten til dyret på denne måten vi gjorde i dag! Vi snakkes mye mulig igjen 🙂 Mvh Henriette og Anita.

Del gjerne. 

Hundene ble venner igjen etter dyretolktimen

Hundene ble venner igjen etter dyretolktimen

Hei Sissel og takk for sist 🙂 Må starte med å takke deg for samtalen du hadde med hunden min, Max. Mye spennende som kom frem, og det var ingen tvil om at det var Max du kommuniserte med. Det første du kunne fortelle meg var at Max sin høyre framlabb var litt vond. Dette er noe jeg kunne bekrefte at stemte for deg, da han for en stund tilbake knakk kloen på denne labben. Samme dag som vi hadde samtale med deg hadde jeg også vært hos veterinæren for en kontroll. De sa kloen så bra ut, men at det fortsatt var litt ømt der. Du fikk også frem at spesielt høyre øye var litt irritert. Dette kunne jeg også bekrefte at stemte. Max hadde akkurat hatt en øyekatarr og fått antibiotika for dette. Han hadde også hatt en litt lavere tåreproduksjon på det høyre øyet under denne perioden med øyekatarr, noe som gjør at øyet blir irritert. Ved ny kontroll var tåreproduksjonen normal igjen 🙂

Under samtalen spurte jeg også deg om du kunne spørre Max om hvorfor han og kompisen hans Morris noen ganger røk i tottene på hverandre, de hadde jo alltid bare vært gode venner tidligere. Du kunne fortelle meg at du kjente en smerte på toppen av hodet ditt når du spurte Max om dette. Du spurte meg om det kunne ha vært en episode som hadde forårsaket denne smerten. Jeg kom med en gang på en episode da Max og Morris lekte sammen. Max var uheldig og mistet balansen. Dette førte til at han falt bakover og dunket hodet i asfalten. Du sa til meg at du skulle prøve å formidle til Max at dette bare var et uhell. Jeg bestemte meg etter samtalen med deg for å la Max og Morris møtes igjen, og jeg har aldri sett Max så rolig rundt denne hunden. Disse hundene har alltid herjet mye sammen, men etter samtalen med deg har det ikke vært noe herjing mellom disse. Hvis Morris har prøvd å herje med Max, så har Max bare snudd seg vekk fra han 🙂

Max og jeg kommer garantert tilbake for flere samtaler 🙂 Mvh Trine Gutu Eiksjø .

Tusen takk for tilbakemeldingen Trine. Mvh Sissel. 

Del gjerne.