I går var jeg med i NRK-programmet «Norge nå». Programmet handlet om bacon, og heldigvis valgte NRK1 å lage programmet hos en grisebonde som setter dyrevelferd i fokus. En slaktegris har bare krav på 0,65 m2 gulvareal i følge norsk lov. Grøstadgrisene får over 200 m2 hver. Jeg skulle ønske alle grisene i Norge hadde det slik! De kan være ute og inne som de selv vil. Det var fantastisk å få komme til gards og kommunisere med dem. Det var mørkt da jeg kom, så alle bildene er derfor tatt innendørs.

Jeg var få minutter på skjermen, så det var bare bittelitt av dyresamtalene som kom med på TV. Det var hygggelig å bli invitert, og for mange seere ble det sikkert en liten smakebit på at dyr faktisk kan kommunisere med oss mennesker.

Jeg snakket med grisene på forhånd, og så ble det et bitteliten oppsummering på TV. Det var morsomt å møte grisen Gunda. Hun er uten tvil den kuleste grisen jeg har møtt! Jeg blir lattermild og i godt humør bare jeg tenker på henne! Hun sa at hun var dronning og prinsesse samtidig. Hun gjorde det altså klinkende klart at det var ingen foran og ingen ved siden. Hun kunne være firkantet og sær, og gjorde litt som hun selv ville. Hun var ekstremt glad i de som ivaretok henne. Noe av det hun sendte meg forstod jeg ikke helt. Bonden Gry fortalte at hun hadde opplevd noe tragisk da hun var ung, om hun ville si noe om det. Det ble som det skulle bli, sa grisen. Hun opplevde det ikke som en tragedie eller noe som har tynget henne, det var tvert imot noe som hadde gitt henne mulighet til å bli akkurat så unik og spesiell som hun er. Gunda viste meg noen dyr som løp. Det er ikke griser, sa hun. Jeg så noen mørke skygger som lettbent raste avgårde. De dyrene løper fort. Lettbent og raskt, svisj så er de borte, svisj så er de hos meg igjen. Jeg kjente en følelse av kjærlighet til disse dyrene, en følelse av samhørighet og samhold. Bonden Gry visste hvilke dyr det var snakk om. Hun fortalte at siden moren til Gunda døde under fødselen, hadde Gunda blitt flasket opp. Gunda fikk vokse opp sammen med hundene på gården, og hun hadde gått fritt i tunet sammen med dem. Da Gry hadde satt Gunda sammen med de andre grisene hadde hun brutt seg ut og løpt tilbake til hundene «sine». Det var på tunet sammen med hundene hun hørte til!

En gris kontaktet meg før jeg kom til gards. Det var rørende og sterkt. Da jeg kom til gården, oppdaget vi at den grisen som hadde kontaktet meg ikke var en av de det var planlagt at jeg skulle møte og kommunisere med. Men selvsagt fikk hun snakke, Molly hadde jo bedt om samtalen selv!  Denne grisen var også utrolig glad i Gry, og den fortalte hvordan de hadde følt en samhørighet fra første sekund. De trengte ikke å bruke tid på å bli kjent med hverandre, det var som om sjelene deres kjente hverandre fra før, sa grisen. Gry bekreftet dette, det hadde vært «noe spesielt» med den grisungen fra det øyeblikket den ble født. Grisen tok rollen som et talerør for hele flokken. Rørt takket Molly for at de fikk lov til å leve så godt på gården. Hun visste at hverdagen er totalt annerledes for så mange griser. Hun sa at det bare er en eneste ting vi trenger å endre på. Vi blir så slitne av å gå gravide (drektige) og med barn. Den kloke grisen foreslo en ordning der mammagrisene fikk en friperiode etter å ha hatt to kull. To kull, Fri. To kull. Fri. Vi trenger å få være «bare oss», bare i vår egen energi, sa hun. Hun sa det med en slik inderlighet og hun rørte meg så følelsesmessig at jeg fikk tårer i øynene. Jeg opplevde at hennes ønsker også rørte Gry. Det skulle ikke forundre meg om det skjer tilpasninger etter hennes ønske i tiden fremover.

Dere som følger meg vet at jeg har anbefalt Grøstad gris i mange år allerede. Dette var likevel mitt første besøk på gården. Jeg må si at jeg er imponert. Noen ganger møter man mennesker som har en varme og en godhet i seg. Heldige er grisene på Grøstad gård som er under vingene til Trude Viola Antonsen (daglig leder hos Grøstad gris) og eieren Gry Beate Knapstad.

Bildet øverst viser programleder i NRK Helena Rønning, bonden Gry Beate Knapstad og jeg som koser oss i halmen sammen med fem av grisene. Se hvordan grisene graver seg ned i halmen og ligger varmt og godt. Noen ganger er det vanskelig å se dem, ofte stikker bare øret opp! Slik lå de urørlig i flere timer med rompa til oss. Det morsomme var at da opptakene startet så ble det action. Noen reiste seg og flyttet på seg. Rett før det siste opptaket der jeg skulle bli intervjuet kom kule Gunda og la seg helt på siden av meg. Det var så rørende og sterkt, og bedre for TV kunne det ikke blitt. Jeg ba om at det skulle skje, men man vet jo aldri, det er jo ikke kommandering jeg driver med. Jeg ble fylt av takknemlighet da grisene samarbeidet så tydelig og da Gunda la seg hos meg.

Takk til NRK, Helena Rønning og Grøstad gård for at jeg fikk bidra. Vil du se programmet, så finner du det her. https://tv.nrk.no/serie/norge-naa#t=23m56s Vi er med fra grisebingen i tre økter. Jeg er med på del 7 etter 23 min og 53 sek. Vi har også innslag fra grisebingen i del 2: 01:46 og del 5: 15.00.

Del gjerne. <3

Del hvis du vil. <3

VIL DU VITE MER?

Å bruke evnene mine gir meg så mange fine opplevelser. Jeg deler gode hjertevarme historier om mennesker, dyr og det som er «mellom himmel og jord». Ikke gå glipp av det som skjer!  Jeg deler på mail. 

Takk for at du meldte deg på!