Kjære Sissel. Det begynner å bli en stund siden katten Fredrick og vi var hos dere. Vi lar oss stadig overaske over det Fredrick fortalte gjennom deg, Sissel. Mye stemmer og ting har skjedd, som han forutsa. Fredrick får nå lov å være ute. Han lovet å ikke gå på veien, og kun oppholde seg i hagen eller nabohagen. Og det har han gjort! Helt siden i sommer!

Han snakket også om Thomas, vår andre katt. At Thomas plaget han og at han ikke kunne vente til Thomas forlot oss igjen. (Reisekatten, som han kalte han) Vi hadde ingen planer om at Thomas skulle reise igjen. Egentlig trodde vi ikke Thomas plaget Fredrick så mye som han fortalte… Men ukene etter at vi var hos deg, ble det bare verre og verre. Tilslutt så vi ingen annen utvei enn å plasere Thomas i fosterhjem. (det var grusomt) Men vi hadde daglig kontakt og var stadig på besøk.

Desverre begynte Thomas og plage kattene i huset der også, og en dag “tok” kattene han, han brakk benet, ble hardt skadet, og måtte avlives. Senere fikk vi vite at Thomas hadde fått en glassplate i hodet som baby… Så vi fikk svar på hvorfor vår vakre katt oppførte seg som han gjorde.

Her i huset, ble det som et nytt hjem! Alt er rolig og Fredrick og de andre kattene har det veldig bra.

Alt Fredrick fortalte stemte. Og vi er stumme av beundring!

Hei igjen! Vi vil gjerne at du legger ut det som Fredrick fortalte. Vi har jo snakket om det til “gud og hvermann” som orker å høre på oss. Men jeg vil at du skal ta med at han savner rotta… De var bestevenner (Du kunne jo ikke vite at vi hadde en rotte som døde av alderdom) Og at han ikke likte de nye brillene til Jan-Freddy, (Du kunne heller ikke vite at han hadde kjøpt nye briller to dager før) Du kunne heller ikke vite at jeg hadde hjemmekontor de to første årene som Fredrick var i huset. Å høre han fortelle gjennom deg at han savnet den tiden. (Han lå alltid i hylla over pc’en min) Det gjorde noe med meg. Jeg savner også veldig den tiden.

Det var mye mer… men de tingene jeg nevnte i første mail… og disse tingene jeg forteller nå. Det var de tingene som beviser for alle skeptikere, at han faktisk snakket igjennom deg. Sender med bilde av gutten til far. Ja, for selv om han sa det var jeg som var eier. Så er han absolutt pappas gutt! 🙂

Mvh Bente Lunde Eriksen og Jan-Freddy

Del hvis du vil <3

VIL DU VITE MER?

Å bruke evnene mine gir meg så mange fine opplevelser. Jeg deler gode hjertevarme historier om mennesker, dyr og det som er «mellom himmel og jord». Ikke gå glipp av det som skjer!  Jeg deler på mail. 

Takk for at du meldte deg på!