En sjelden gang tikker det inn edder og galle meldinger på innboks. Enkelte klager på at jeg ikke trykker ett likes på siden deres . Jeg er nok en dårlig venn her inne innimellom . Bruker ikke mye tid på fb og har det travelt med å leve utenfor og får ikke dårlig samvittighet for slikt . Er opptatt med å dele ting jeg står for og trykker likes når noe eller noen berører meg. Jeg misser nok mange gode innlegg og slik blir det fremover og. Alt godt .

Innlegget ble skrevet av en populær kvinne. Hun skriver ofte nydelige og tankevekkende innlegg. På veggen hennes kommer det ofte hyggelige meldinger fra andre, og hun får flere hundre likes på noen av innleggene sine. Kanskje er det ikke så rart at hun ikke har tenkt over hvordan det føles å bli oversett på sosiale medier? Det hun skrev satte i gang noen tanker hos meg. Kvinnen som skrev dette er inne på noe viktig: Vi lever våre liv utenfor facebook, og det skal ikke være slik at vi må «bekrefte vennskapene» med likerknappen. Det er også et «sykdomstegn» at vi tolker antall «liker» som en verdi på oss selv og den vi er. Det betyr likevel noe for oss at mennesker vi setter pris på responderer på det vi legger ut. Vi har alle sett etter om mennesker som betyr noe spesielt for oss har likt innleggene våre. Kanskje blir vi ekstra glad når vi ser at han eller hun har gitt respons. Kanskje blir vi lei oss når vedkommende ikke har lagt igjen noe tegn på siden vår? Det kan være vondt å føle seg oversett…

Det kan være mange grunner til at noen velger å ikke gi respons på innlegg. Kanskje de ikke har sett det? Kanskje de ikke bruker mye tid på facebook? Kanskje er de uenige i det du har lagt ut? Kanskje du ikke burde lagt ut det du la ut? Noen ganger kan det også være en måte å «straffe» deg på. Det å la være å gi respons på innlegg kan være en del av en kollektiv mobbing. Jeg har sett flere eksempler på dette. «Venner» som plutselig boikotter å respondere på innlegg etter en uenighet. En kvinne sa sin mening i en sosial sammenheng. Etterpå opplevde hun en stor endring på sosiale medier. Folk som tidligere hadde likt innleggene hennes, glimret plutselig med sitt fravær. Hun opplevde det som mobbing. Dette kan minne om psykopatens favorittmåte å straffe noen på, nemlig via taushet og å overse. På sosiale medier mangler vi tonefall og kroppsspråk som del av kommunikasjonen. Tonefall og kroppsspråk står ofte for opptil 90 % av kommunikasjonen. Det er ikke rart at det blir misforståelser når vi kommuniserer kun gjennom skrift.

Selv har jeg flere tusen «venner» på facebook. Jeg er hele tiden rundt det maksimale antall venner facebook tillater. Derfor bruker jeg mest min offentlige side https://www.facebook.com/SisselGrana/ Det er mange innlegg jeg går glipp av. Når jeg er på facebook bruker jeg liker-knappen ofte. Den er et lite tegn på at jeg har SETT det du legger ut. Det er ikke et krav at noe eller noen skal berøre meg eller at du skal «fortjene» likertegnet fra meg. Når noen legger ut noe jeg ikke liker, dropper jeg selvsagt å gi respons. Når sitat:»Enkelte klager på at jeg ikke trykker ett likes på siden deres» så er det vel et uttrykk for at de lengter etter å føle seg sett.

Det tar ikke noe ekstra tid å trykke liker når man leser et innlegg. Det er en liten gest som mange setter pris på. Bruk likerknappen og gi respons på innleggene når du føler for det. Responsknappen er et lite redskap vi kan bruke for å være god mot andre.  <3

Del gjerne. 

 

VIL DU VITE MER?

Ikke gå glipp av det som skjer. Det er helt trygt å melde seg på. Jeg deler aldri din mailadresse med andre, og du kan melde deg av når du vil. På mail kan du få nyttig informasjon og gode tilbud!  

Takk for at du meldte deg på!