Sissel, hvordan er det å arbeide som dyretolk? Det er vel ingen 8-16 jobb, er det vel?
Nei det skal være helt sikkert og visst! Jobben som dyretolk er utrolig givende, men også krevende. I telepatisk kommunikasjon bruker jeg min egen kropp og mitt eget sanseapparat til å ta imot og formidle informasjon. Jeg tar imot signaler med hele sanseapparatet mitt. Jeg kan kjenne følelser, se bilder for mitt indre, høre lyder, kjenne lukt og smak, motta tanker og mye mer. Det er viktig at jeg er en «ren kanal», altså at jeg ikke lar samtalen med dyret bli forstyrret av noe som angår meg, for eksempel å blande inn mine egne tanker eller kjenne på mine egne plager.

Det aller viktigste er å ha en indre ro. Det krever at jeg lever livet mitt på en måte som gjør at jeg til en hver tid enkelt kan gå inn i en meditativ tilstand. Hvis jeg ikke greier det, vil ikke de bittesmå signalene fra dyrene kunne nå meg. Hvis det skjer noe i livet mitt som bikker meg ut av psykisk balanse, for eksempel en sorg, arbeider jeg ikke som dyretolk før jeg er i balanse igjen. Jeg mediterer ofte, og jeg bruker naturen til å hente krefter. Jeg kommuniserer regelmessig med mine guider og hjelpere. De gir hjelp, veiledning og råd. Dessverre er disse energiene usynlige for folk flest. Det er synd, for de formidler så mye læring og visdom.

Jeg er ikke syk, men likevel går jeg regelmessig til fotsoneterapi og akupunktur. Det hjelper meg å holde kroppen min i balanse, noe som er nødvendig når kroppen skal ta imot mange telepatiske signaler.

Det er viktig at kroppen min fungerer best mulig. Hvis jeg har hodepine, er forkjølet eller lignende flytter jeg kundene mine til jeg er frisk. At kroppen min fungerer optimalt er helt nødvendig for at jeg skal kunne kommunisere godt med dyrene. Tenk hvis jeg hadde tatt imot hunden med hodesmerter en dag jeg selv hadde hatt hodepine. Da er det tvilsomt om jeg hadde forstått omfanget av hundens hodesmerter, og jeg hadde neppe anbefalt eieren å få foretatt en hjernescanning hos dyrlegen. Kanskje hadde eierne aldri fått vite at hunden hadde svulst på hjernen, og i stedet lyttet til rådene fra de mange som mente at den var rampete og måtte «tas hardt»…

Jeg mister altså flere arbeidsdager når jeg ikke er helt i form. Dette er dager jeg fint kunne gå på jobb da jeg arbeidet på kontor og som lærer. Når jeg jobber med telepati kan jeg ikke «hangle» på jobben. Jeg lever utelukkende på jungeltelegrafen, fornøyde kunder anbefaler venner og kjente å kontakte meg. At jeg er nøye med å kun jobbe når jeg er frisk har bidratt til at jeg blir tatt seriøst. Jeg jobber kun de dagene jeg kan levere kvalitet.

Å arbeide med telepatisk kommunikasjon er så krevende at jeg ikke kan ha kunder fra 8 til 16 slik man kan i de fleste yrker. De timene jeg setter av til mine kunder hver uke blir dermed mer eksklusive. For hver time jeg arbeider med kunder har jeg brukt mye tid på å holde meg i balanse gjennom meditasjon, personlig utvikling med mer. Bildet viser meg i naturen, jeg mediterer og finner roen som gjør at jeg kan ha telepati som yrke.

Ja, dette er en spesiell jobb. Den stiller helt andre krav til meg enn noen av de jobbene jeg har hatt tidligere. Men ville jeg byttet? NEI! Dette er drømmejobben! Å hjelpe dyrene og deres mennesker er ufattelig givende!
Del gjerne.

Mvh dyretolk Sissel. Lik gjerne siden min

VIL DU VITE MER?

Å bruke evnene mine gir meg så mange fine opplevelser. Jeg deler gode hjertevarme historier om mennesker, dyr og det som er «mellom himmel og jord». Ikke gå glipp av det som skjer!  Jeg deler på mail. 

Takk for at du meldte deg på!