Jeg kommuniserte med en hund. Hunden var ikke glad i barn, men det var et tydelig unntak. Det var en liten gutt i familien som han elsket! Eieren fortalte meg at hun var tanten hans. Hunden oppførte seg kjærlig mot han, men var avvisende mot andre barn. Gutten bodde bodde på en helt annen kant av landet, og det var lenge siden de hadde møttes. Derfor forstod hun ikke hvorfor hunden ville snakke om han nå.

Som dyretolk får jeg mye informasjon som jeg kjenner på kroppen min. Jeg kjente en sterk uro, og jeg forstod at hunden var eller hadde vært veldig bekymret for dette barnet. For at jeg skulle forstå hva det handlet om fikk jeg en følelse av hjertebank og utrygghet, og jeg kjente et sterkt ubehag i halsen slik at jeg ikke fikk puste. Det var en skremmende opplevelse. Det er synd på han, sa hunden! Jeg har vært bekymret for han!

Hundeeieren ringte til barnets mor og formidlet opplysningene. Det vise seg at for kort tid siden opplevde de at den lille 2-åringen satte en isbit fast i halsen! Han fikk ikke puste, og de ble naturligvis livredde. Moren hadde tatt hardt i gutten for at han skulle få puste, jeg antar at det var Heimlichs manøve hun brukte. Heldigvis fikk gutten åpnet luftveiene etterpå! Det hadde vært en skremmende opplevelse!

Det slutter aldri å forundre meg hva dyr vet om oss mennesker. Hunden har telepatisk kontakt med den lille gutten. På hver sin kant av vårt langstrakte land har sjelene deres kontakt via telepati. Det er så inderlig vakkert!

Både hundeeieren og barnets mor ringte meg etterpå. De var overveldet over at hunden visste hva som hadde skjedd med barnet mange, mange mil unna. Vi sjeler er sterkere forbundet til hverandre enn de fleste er klar over. <3

Del gjerne. <3

VIL DU VITE MER?

Å bruke evnene mine gir meg så mange fine opplevelser. Jeg deler gode hjertevarme historier om mennesker, dyr og det som er «mellom himmel og jord». Ikke gå glipp av det som skjer!  Jeg deler på mail. 

Takk for at du meldte deg på!