Hunden var død, og eieren bestilte en dyretolktime for å få snakket med sin forbente venn. Det ble en minneverdig samtale. Ekstra spesielt ble det da hundens sjel fortalte meg at «Jeg er der«, og så beskrev hunden at ildstedet var under og litt bakenfor der den var. Jeg regnet med at hundens urne stod på en peishylle eller på en vedovn. Eieren skjønte ikke opplysningene, fordi urna var plassert på stuebordet. Jeg er ikke der, sa hunden! Jeg har ildstedet under meg og litt bakover! Med ett skjønte eieren hva hunden mente. På peishylla står det en engel, sa hun.

Jeg synes det var så rørende vakkert! Det var enda en bekreftelse på at dyrene ikke er i asken sin. Sjelen er fri, og dyrets sjel ønsker at eieren skal ha mye mer positive assosiasjoner enn det de får i urnen med asken eller gravstedet.

Del gjerne. 

VIL DU VITE MER?

Å bruke evnene mine gir meg så mange fine opplevelser. Jeg deler gode hjertevarme historier om mennesker, dyr og det som er «mellom himmel og jord». Ikke gå glipp av det som skjer!  Jeg deler på mail. 

Takk for at du meldte deg på!