Jeg satt på venterommet på veterinærhøyskolen da jeg med ett fikk en sorg og en tristhet kastet på meg. Tårene stod i øynene mine, og jeg fant raskt ut hvem som sendte meg disse vonde følelsene. På gulvet foran en velkledd mann lå det en hund som var så uendelig trist. Det var hun som kontaktet meg.

Jeg kom i prat med mannen, som med største selvfølgelighet fortalte at bikkja hadde tyvparret seg. Nå skulle hun få medisin slik at hun aborterte fostrene. Mannen fortalte at hunden som hadde parret henne var på hennes størrelse, men av «feil rase». Tispen var ung og frisk. Jeg prøvde å gi han noen nye tanker rundt dette, dessverre uten å lykkes.

Noen ganger er det en belastning å kunne kommunisere med dyrene. Vi mennesker griper så voldsomt inn i livene til dyrene. Vi tar det som en selvfølge, men hunden som skulle bli fratatt muligheten til å bli mamma var helt knust.

Sånn går det når man venter barn med en med feil utseende….

Hva i alle dager feiler det oss mennesker? Hvorfor utsetter vi dyremor for å få sine barn drept i mors liv eller rett etter fødselen når det ikke er medisinske grunner til det?

Del hvis du vil 

VIL DU VITE MER?

Å bruke evnene mine gir meg så mange fine opplevelser. Jeg deler gode hjertevarme historier om mennesker, dyr og det som er «mellom himmel og jord». Ikke gå glipp av det som skjer!  Jeg deler på mail. 

Takk for at du meldte deg på!