I denne historien vil jeg fortelle om hvordan dyrevernaktivister ødela for mennesker med et dyrehold som burde vært et forbilde i landbruket. Nå før jul gikk det hardt ut over et bittelite museum som heter Eidsvoll bygdetun. Det har kun en ansatt i 25 % stilling fordi  størstedelen av jobben på museet utføres av dugnadsglade pensjonister. Pensjonistene utfører vedlikehold, rengjøring, matlaging, servering med mer, de bidrar med rundt 1700 dugnadstimer i året!

Museet skal lære oss hvordan det var i gamle dager. Siden slutten av 1800-tallet har det i store deler av landet vårt vært tradisjon å spise gris i jula. Før jul var det derfor helt vanlig å slakte «julegrisen». Julegrisen ble til ribbe, pølser, sylte, medisterkaker, spekeskinke, bacon, sylte med mer. Tarmene ble brukt til pølseskinn. Blodet ble brukt til mat som blodpølser eller blodklubb. Til og med kjøttet på grisebena ble spist, syltelabber het middagrsretten. Det ble kokt kraft på bena. Indre organer som leveren ble brukt til å lage leverpostei. Kort sagt: Hele dyret ble brukt. Før hjemmefryseren kom på 60-tallet, var folk avhengig av å mestre konserveringsmetoder som salting, sylting, speking og hermetisering. I dag er dette glemt kunnskap, og mye mat går til spille og kastes under slakting. Vi har rett og slett glemt vår matkultur.

I våre dager går vi på butikken og kjøper de delene av dyret som vi ønsker. Vi har distansert oss fra slakteprosessen. Det er lite i butikkens kjøledisk som minner om at produktene i plast kommer fra dyr som har levd. Denne distansen kan bidra til ukritisk høyt forbruk. Mange barn vet ikke engang at det er dyr de spiser! Fordi vi har kjøleskap og frysere kan vi slakte dyr året rundt. Generasjoner før oss «brukte hele dyret». I dag er det mange deler av slaktet som ikke blir brukt til menneskemat. Næringsrik mat kastes fordi vi ikke vet hvordan vi kan tilberede det. Viktig kunnskap har gått tapt, og det er noe av årsakene til vårt høye kjøttforbruk.

Pensjonistene på museet hadde to griser. Siden i sommer har de fått kose seg i en stor grisebinge og sitt eget hus med varmelampe og halm. De hadde det virkelig godt! Tradisjonen tro skulle de to grisene slaktes før jul. Disse grisene skulle slippe en stressende reise til slakteriet,  og de skulle slippe å bli kvalt av gass der. I stedet skulle de slaktes på «gammelmåten». I ro og fred like utenfor grisebingen skulle en svært erfaren slakter avlive dem. Mattilsynet var varslet og veterinær var tilstede.

Og mot disse startet noen som kaller seg dyrevernere en aksjon. De satte ut et stygt rykte om at museet skulle slakte grisene SOM UNDERHOLDNING! Dyrevernsaksjonistene oppfordret folk til å kontakte museet og pensjonistene på telefon, epost, SMS og i sosiale medier. Aksjonistene ba folk gi museet elendig kritikk. De la opp til en skikkelig mobbekampanje. Som forventet fikk den ansatte og pensjonistene noen forferdelige henvendelser. Noen av truslene var så skremmende og alvorlige at de så seg nødt til å snakke med politiet! Trusler er ikke dyrevernere verdig, og min mening er at aksjonsgruppen som pisket opp stemningen må ta ansvaret for at dette kom ut av kontroll. Det var de som diktet opp en historie om at de stakkars grisene skulle slaktes som underholdning, selv om de var klar over at museet skulle forklare, undervise og også la publikum smake på tradisjonsmat som blodklubb.

Det er vel knapt mulig å komme med sterkere og mer krenkende beskyldninger mot andre mennesker enn å påstå at de dreper som underholdning!

Selve aksjonen var også under en hver kritikk. Med mikrofon og høytaler (!) gjorde «dyrevernerne» det de kunne for å forstyrre og overdøve arrangøren. Da slaktingen skulle begynne, gikk de på grisens side av sperrebåndene. De visste at slaktingen da måtte utsettes av sikkerhetsmessige årsaker. De fjernet seg ikke før politiet kom!  Og dette er folk som på forhånd sa at de ikke ville stresse grisen unødvendig! På andre forsøk og en time forsinket fikk den erfarne slakteren avlivet grisen. Fremdeles ville aksjonistene ødelegge. Nå stilte de seg slik at de hindret andre i å se hva som foregikk. Her skulle de ødelegge maksimalt, ikke skulle de fremmøtte få se og ikke skulle de få høre heller!

Noen foreldre og besteforeldre hadde tatt med barna for at de skulle få opplevde hvordan det var i gamle dager. De skulle få lære hvor maten kommer fra. Bestemor og bestefar kunne fortelle om sin oppvekst, og dele kunnskaper med barna. I stedet fikk barna høre at en «dyreverner» sa mye stygt om foreldrene og besteforeldrene deres. Over høytaleren hans runget det angrep som disse sitatene;

  • Eier dere ikke skam i livet!
  • Dere har fått moroa, dere har fått se at dyr ble drept!
  • Jeg skjemmes over hvor egoistiske dere er!
  • Det er bare underholdning, det er bare for moro skyld!
  • Dere kan skjerpe dere!
  • Dette er en skam! 
  • Lytt på det da for helvete! 
  • Fy skam dere! Fy skam dere! Dere burde skamme dere!
  • Rart dere ikke forstår det!

Makan til ovenfra-og-nedholdning og bruk av hersketeknikker!

Som om ikke dette var mobbing nok, ble de som var tilstede filmet av aksjonistene. Både voksne og barn ble eksponert i sosiale medier etterpå. De gikk til og med bak folk og tok opptak av det de snakket om! Etterpå ble dette lagt ut på nett! Til slutt var det klippet sammen for å vise hvordan dyrevernerne var ofrene! Hva slags etikk er dette? Hva slags menneskesyn er dette?

Selvsagt ble enkelte provosert av oppførselen til aksjonistene. De hadde møtt opp på et lovlig arrangement. Der opplevde de å bli forstyrret. De ble hindret i å høre, hindret i å se, og arrangementet ble en time forsinket. Aksjonisten inntok en ovenfra og ned-holdning når han brukte medbragt høytaler til å kringkaste sine hersketeknikker!

Terror fungerer. Kanskje har aksjonistene oppnådd å skremme museet fra å ha to griser i tunet frem til slakt neste år. I så fall må de to grisene bo innendørs på litt over 1 m2 gulvareal i stedet for å kunne boltre seg på rundt 25 ganger så stor plass på museet. Det er ikke til å forstå at dyrevernere kan stå bak en så råtten kampanje. Dyrevelferd er det i alle fall ikke hvis to griser blir fratatt muligheten til å bo på museet neste år!

Aksjonistene sier at de var der for å redde grisene. Da kunne de gjort som normal folkeskikk tilsier: Kontaktet eierne og spurt om å få kjøpe grisene. Mange dyrevenner har reddet dyr på den måten. Men neida, disse dyrevernerne sendte bare en mail der de ba om å få ta med seg grisene. Etterpå troppet de opp, sjikanerte grisenes eiere i sosiale medier og over åpen mikrofon, samtidig som de krever å få overta grisene gratis! Hvis de ville redde grisene hadde de selvsagt valgt en annen fremgangsmåte. Slik «redningsaksjonen» ble utført fremsto den kun som et spill for galleriet. Det er forøvrig nok av griser å få kjøpt i dette landet hvis målet deres var å redde griser.

Dersom du deltok i denne aksjonen håper jeg at du reflekterer over hva du var med på. Kanskje oppdaget du først etterpå hvor ufin denne kampanjen var, med trusler, uthengning, filming av barn og voksne som var tilstede, forsinkelse, forstyrrelser, bruk av hersketeknikker osv. Det er mulig å skrive en melding på Eidsvoll museum sin facebookside.

Min oppfordring til dyrevernere er å jobbe der det trengs mest. Man kan unngå kjøttprodukter, og/eller man kan være en bevisst forbruker som kun støtter godt dyrehold. Når vi snakker om griser anbefaler jeg økologisk dyrehold eller utegående gris. Det er mange bønder som satser på langt bedre dyrevelferd enn minstekravene i regelverket. De trenger støtte slik at flere bønder vil legge om til mer dyrevennlig drift.

Javisst er jeg glad i dyr! Jeg er glad i mennesker også. Jeg kjenner ikke de ansatte eller pensjonistene på museet. Jeg har sett aksjonistenes filmer fra museet,  og snakket med flere som var til stede. Jeg synes aksjonen var uverdig. Nedenfor ser du bilder av grisene på museet. Slik skal griser ha det! Her har de god plass, og de koser seg ute. Til neste år vil kanskje bingen stå tom. To griser får ikke kose seg med å gå fritt utendørs. Neste år må kanskje de to som skulle bodd på museet leve innesperret på en liten betongcelle der de bare har knappe 0,65 m2 gulvareal hver. De får aldri være ute, aldri se sola, aldri kjenne regn og vind. Aldri grave i bakken. Til slutt blir de hentet av en slakteribil. Etter en stressende transport kommer de til et industrielt slakteri der de i praksis blir kvalt av gass.  Og det takket være… noen som kaller seg dyrevernere.

Er du glad i dyr, så tenk deg godt om før du «hiver deg på» kampanjer der folk mobber, sårer og knuser andre mennesker. Og attpåtil angriper steder med god dyrevelferd!

Del gjerne.

VIL DU VITE MER?

Å bruke evnene mine gir meg så mange fine opplevelser. Jeg deler gode hjertevarme historier om mennesker, dyr og det som er «mellom himmel og jord». Ikke gå glipp av det som skjer!  Jeg deler på mail. 

Takk for at du meldte deg på!