Hunden var død, og eieren ønsket en samtale med hundens sjel. Det ble en sterk og rørende stund, også for meg som dyretolk. I denne samtalen sa hunden litt om hvorfor dyr her evnen til å elske ubetinget, på tross av de feilene vi gjør mot dem.

Hei. Her er jeg. Som sjel og i sjeleform. Jeg vet at jeg var høyt elsket. Denne samtalen er preget av to elementer: Sårhet og godhet. Disse går hånd i hånd. Jeg tar opp det såre først, som via min energi og formidling blir transformert til godthet. Du var mer enn god nok. Jeg hadde et godt liv hos deg. Javisst «gjorde du som du fikk beskjed om», dessverre. (Harde treningsmetoder) Men din intensjon var alltid god. Den var aldri å såre eller å trå ned. Dermed er det ikke noe du trenger tilgivelse for. Vit det og ha fred med det.

Vi dyr leser energi og holdninger. Vi forstår ikke bare HVA som blir gjort, men hvorfor…. Nettopp dette aspektet er med på å gi oss vår enorme kjærlighetskraft, evnen til å elske ubetinget! Og så forklarte hunden litt om hvorfor den hadde vært som den var, og hvorfor den hadde blitt oppfattet som «ustabil» og ubalansert.

Vi mennesker kan lære mye av dyrene.

Del gjerne.  Mvh dyretolk Sissel Grana – Velkommen til min facebookside

 

VIL DU VITE MER?

Å bruke evnene mine gir meg så mange fine opplevelser. Jeg deler gode hjertevarme historier om mennesker, dyr og det som er «mellom himmel og jord». Ikke gå glipp av det som skjer!  Jeg deler på mail. 

Takk for at du meldte deg på!