Det blåser en kald vind over Norge. En iskald vind. Enda en gang står vi sjokkerte og ser hvordan staten behandler mennesker og dyr.

Hunden Teddy (se bilde) lå på sofaen og sov. En for han fremmed dame bøyde seg plutselig fort frem over han, han ble skremt og bet henne i leppen. Hun skal ha erkjent at hendelsen delvis var hennes ansvar siden Teddy ble skremt. Det er også noe alle med et minimum av kunnskap om hundenes kroppsspråk forstår.

Få dager etter at politiet bestemte at hunden skulle tas fra matmor skrev eieren på facebook: «Nå fikk politiet tak i Teddy. Full utrykning til min gamle mor på 77 og hennes venn på 80 år. Min sønn er knust og jeg også. Jeg har ikke ord!»

Hunden fikk ikke bo hjemme, den skulle bo på pensjonat for eierens regning. Det kan ta fra 6-12 måneder før klagen blir behandlet hos POD. Regningen fra pensjonatet kan dermed bli på rundt 100.000 kr!

Er det et mål å knekke eierens økonomi, så de ikke har råd til å protestere?

En tidligere politimann som har arbeidet for hundetjenesten i 33 år har vurdert hunden. Hans konklusjon er at Teddy ikke er farlig. Likevel har Justisdepartementet bestemt at Teddy skal avlives. Det er ingen ankerett.
Den lille hunden på knappe 10 kilo skal snart få dødssprøyten. Eieren ba om at hun og sønnen kan få litt tid med Teddy før avliving, og være hos han når han sovner inn.
Det iskalde svaret på det er NEI!
Jeg sitter her og lurer. Hva slags iskalde folk er det som tar slike avgjørelser for staten? Dette er ingen enkelthendelse, den bare føyer seg inn i rekken.
Det er ikke lenge siden Mattilsynet med brask og bram avlivet 350 storfe. De visste at flere kyr var høydrektige, likevel valgte de å aksjonere. De rykket inn på gården og skapte redsel, stress og kaos. Noen kalver ble født i det kaoset som Mattilsynet forårsaket! Stakkars dyr!
Da hjelper det jo ikke at Tingretten i ettertid fastslo at Mattilsynets vedtak om å drepe de 350 dyrene var ugyldig. Dyrene er døde nå, alle de 350 dyrene…..
Jeg husker da mange bevaringsverdige storfe (utrydningstruet gammel kurase fra Røros) ble slaktet. Kjøperne stod klare og tryglet og ba om å få lov til å hente dem. Nei da, alle dyrene ble jaget inn på slakteriet og drept. Noen hadde bestemt seg for at de skulle dø, og da skulle de det selv om nye eiere stod klare til å hente dem samme dag! Du ser dem på bildet. Til og med gårdens ponnier ble slaktet, selv om vedtaket fra Mattilsynet var at eieren ikke skulle ha produksjonsdyr. Ponniene var kjæledyr og ikke produksjonsdyr. Til og med Mattilsynet vet at ponnier ikke er til pelsproduksjon eller kjøttproduksjon i Norge!
Vi vet at bonden får betalt fra slakteriet når dyr blir levert til slakt. Ikke denne bonden nei, hun fikk derimot en regning på nesten 600.000 kr for slakteaksjonen til Mattilsynet! De hadde til og med spist pizza for bondens regning.
Jeg husker mange flere saker. Den eneste trøsten er at nå får folk flest øynene opp for hvordan staten holder på.
Vi ser og erfarer hvor sjanseløse og rettsløse dyr og deres eiere blir i møtet med bokstavelig talt overmakten.
Dette er Norge i dag. Dessverre.
Er det slike folk vi ønsker i maktposisjoner?
Er det et slikt samfunn vi vil ha?
Del gjerne.
Nå er de døde. Utrydningstruet/bevaringsverdige storfe.