Bindingen til legemiddelindustrien er sterk også hos mange fastleger, skriver intensivsykepleier Gry Grønseth i dette innlegget.

I 2013 kom det ut en bok skrevet av Peter Gøtzsche, dansk professor og overlege dr. med. Han leder  det internasjonale, uavhengige   Nordic Cochrane Senter i Danmark. På baksiden av denne boken står det blant annet « – og han viser hvordan pasientens tillit til de legemidler legene utskriver er basert på en livsfarlig illusjon om at de er sikre, fordi de er blitt testet og godkjent:»

For alle som har mer eller mindre sterke mistanker om at det er noe fundamentalt galt i dagens  behandlingsideologi, og som føler seg utrygge på om medikamentene de eller deres pårørende får, er bra for helsen, er det en meget anbefalelsesverdig bok. Alle som har rett til å ordinere medisiner, bør lese den. Bokens tittel er «Dødelig medisin og organisert kriminalitet» og undertittelen er « Hvordan legemiddelindustrien har korrumpert helsevesenet»

En annen bok, skrevet av en norsk psykolog, har tittelen «Dødelig terapi», og den utkom i 2002. Temaet også her er hvordan pasienter får ødelagt helse og ødelagt liv på grunn av farlige medikamenter ordinert av deres lege. I realiteten er dette som narkotika på resept. Men som psykologen sier i boken:  « Problemet er etter min oppfatning enda alvorligere enn den ukontrollerte bruken av illegal narkotika, fordi preparatene er legale og gir seg ut for å være behandling og til den enkeltes beste.»

I 2010 skrev en eks. legemiddeldirektør for et av verdens største legemiddelfirma Eli Lilly, en bok med tittel «Dødelige bivirkninger». I denne boken forteller han om hvordan han selv brukte bestikkelser og snikmarkedsføring for å få flere farlige medisiner på markedet. Og hvor intet middel var råttent nok for å få solgt medisiner, selv om firmaet gjennom skjulte forsøk var vel kjent med at de er såvel meget helseskadelige som dødelige.

Legg merke til at alle disse tre bøkene, som er kommet ut i tre ulike land, og hvor forfatterne ikke har noen forbindelse til hverandre, alle har ordet dødelig i tittelen. Det er ikke tilfeldig, og hvis du leser disse bøkene skjønner du hvorfor.

I Amerika bruker legene en tykk bok som kalles DSM (Diagnostic  and Statistical  Manual of Mental Disorders) når psykiske lidelser skal diagnostiseres. Utgave nr. 4 (Nå er nr 5 kommet og er enda større) inneholder 374 lidelser og mange graderinger under der igjen. I Europa brukes ICD  som baserer seg på DSM. De fleste av livets sider beskrives ifølge denne som en psykisk lidelse, og som du derfor kan få foreskrevet medisiner for. Det får du i løpet av få minutters legekonsultasjon i USA. Er det bedre her? Ikke stort, tror jeg. Og det på tross av at det ikke eksisterer noen test som kan påvise at det finnes noen kjemisk ubalanse i hjernen, som er beveggrunnen til at du trenger et eller annet psykotropt medikament. Dette er psykiatriens store løgn. Psykiatrien er legemiddelindustriens paradis, sier Gøtzsche. Og det er «big, big business».

Er du redd for heiser, har du en psykisk lidelse du kan få medikament for. Hvis du i USA er trøtt på grunn av at du jobber nattskift, har du også en psykisk lidelse og kan være potensiell mottaker av et medikament som heter Nuvigil. Den lidelsen har jeg.  Jeg blir fryktelig trøtt når jeg jobber nattevakter. Den medisinen er foreløpig ikke godkjent i Norge, og det er ganske greitt, da den har uønskede virkninger som multiorgansvikt, mani, selvmordstanker og mange, mange andre. Jeg kan nok fort komme til å få en annen lidelse beskrevet i DSM. Den har man, når man motsetter seg behandlingen en lege ordinerer. Eksemplene er mange. Psykiatrien medikaliserer normaliteten.

Men også innenfor somatikken er det grunn til å stille kritiske spørsmål ved rausheten med diagnoser og medisiner. Et godt eksempel er for høy kolesterolverdi i blodet som nesten alle over en viss alder angivelig har. Hvorvidt dette gir hjerteproblematikk trekkes nå i tvil av mange eksperter. Og jeg tror mange ville betenke seg for å ta kolesterolsenkende medisiner, hvis de var klar over de alvorlige bivirkningene disse medikamentene er beheftet med. Ikke alle er engang oppført i Felleskatalogen. Kanskje bedre med kolesterol litt over normalverdi ( og som kanskje ikke er farlig?) enn sterke muskelsmerter, dårlig hukommelse, impotens eller hudkreft?

Forøvrig er det et smart trekk av Felleskatalogens eiere (= legemiddelindustrien) å plassere ønskede virkninger av et medikament under indikasjoner/ virkninger, og å kalle alle uønskede virkninger for bivirkninger. Det reduserer de uønskede virkningene til  noe som sjelden skjer, og de ønskede virkningene til noe som skjer eller sannsynligvis skjer. Ordvalget lurer leger såvel som pasienter. (Felleskatalogen er det oppslagsverket helsevesenet i all hovedsak benytter seg av for å lese om medikamenter).

Når det gjelder psykofarmaka sier Gøtzche:» Våre borgere ville vært langt bedre stilt, hvis vi fjernet alle psykofarmaka fra markedet, fordi legene ikke er i stand til å håndtere dem. Det er udiskutabelt at deres tilgjengelighet gjør mer skade enn gagn».

Jeg tviler ikke på at de fleste leger og psykiatere vil sine pasienters beste, og er overbevist om at de gjør det riktige, når de skriver ut en resept på et eller annet medikament for en eller annen lidelse. Men jeg tror også at noen gjør det ganske bevisst,  fordi profitt betyr mer enn etikk (legemiddel-firmasponset utdanning, kurs, reiser, hinsides høy lønn for foredrag, middager mm). Bindingen til legemiddelindustrien er sterk også hos mange fastleger. Fra legemiddelfirmaenes side foregår det en storstilt jakt på leger som kan kjøpes. Men hvor er helsemyndighetene? Du kan se Brennpunkt-dokumentaren om Silje: «Bare en pille til». Det gir deg en anelse om hvordan det står til.

Se etter  reklamemateriell for legemiddelfirma neste gang du er hos legen. Se hva som står på pennen legen skriver med, eller hva som står på skriveblokka. Det er en begynnelse til å tenke litt mer kritisk på hva du får av medikamenter. Peter Gøtzche refererer til en grundig norsk undersøkelse som viste at 9% av de som døde på sykehus, døde direkte på grunn av den medisinen de fikk, og at andre 9 % døde som en indirekte følge av det.  Gøtzsche sier: De viktigste årsaker til dødsfallene er altfor ettergivende legemiddelregulering, overbehandlig, polyfarmaci (mange medisiner samtidig), for liten kunnskap om legemidlenes skadevirkninger og tusenvis av advarsler som ingen lege i sin krevende hverdag kan mestre.

For egen del er sløret for min øyne når det gjelder legemiddelindustriens bedrag, dratt fra, både gjennom min jobb som intensivsykepleier og gjennom private erfaringer. Jeg har for eksempel erfart ganske mange fallskader, selvmordsforsøk, vold og bisarr oppførsel, og også hjertearytmier og hjertestans, av mennesker på psykotrope medikament.

Det er å håpe at pasienter såvel som leger blir i stand til å ta beslutninger om helse på et bedre grunnlag i framtiden enn de er i dag. Dagens grunnlag bygger alt for mye på legemiddelindustriens løgner, korrupsjon og bedrag.

«All sannhet gjennomgår tre stadier:  gry grønseth

Først blir den latterliggjort.

 Så blir den møtt med kraftig motstand.

Til slutt blir den akseptert som en selvfølgelighet.»

                                              Arthur Schopenhauer

 

Kronikken har tidligere stått på trykk i Tidens Krav.

DEL GJERNE!

VIL DU VITE MER?

Å bruke evnene mine gir meg så mange fine opplevelser. Jeg deler gode hjertevarme historier om mennesker, dyr og det som er «mellom himmel og jord». Ikke gå glipp av det som skjer!  Jeg deler på mail. 

Takk for at du meldte deg på!